Det Norske Akademis Ordbok

kjæleri

kjæleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kjæleriet, kjælerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kjæleriet
ubestemt form flertall
kjælerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe:`ləri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kjæle med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte nedsettende
1.1 
det å kjæle for, kjærtegne (noen)
SITATER
  • det var bare solskin og smør og kjæleri
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 118 1892)
  • hun … fortsatte kjæleriene med sønnen som tålmodig gjengjeldte kjærtegnene hennes
     (Margaret Johansen Tidsfordriv 67 1988)
1.2 
det å kjæle for, degge for (noen)
SITAT
  • fasterne [hadde] frabedt sig alt kjæleri
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 168 1923)
2 
nedsettende
 overdreven omsorg, ømhet
SITAT
  • [han] havde drevet sit væmmelige kjæleri for Christiania Theater til en høide, som turde virke skadeligt for indretningen
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 164)