Det Norske Akademis Ordbok

kjeltring

kjeltring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kjeltringen, kjeltringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjeltringen
ubestemt form flertall
kjeltringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`ltriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra frisisk keltring 'landstryker', til sik keltern 'bruke grove ord, skjelle'
BETYDNING OG BRUK
1 
skurk
; bedrager
; slyngel
SITATER
  • du er en skurk. Relling! – En kæltring er du!
     (Henrik Ibsen Vildanden 219 1884)
  • han er en ganske simpel kjæltring!
     (Alexander L. Kielland Fortuna 292 1884)
  • det var [hunden] «Svartflekke», den kjeltring, som havde hørt skud, slidt dragstjerten af og nu kom sættende i fuldt sprang
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 318 1903)
  • hun hadde levet et usselt liv med en kjeltring til mand og med daarlige børn
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 176 1915)
  • vekterstavene [ble brukt] for å dytte tjuver og kjeltringer tilbake til den smale veg. Eller inn i kasjotten
     (Kim Småge En kjernesunn død 384 1995)
  • McCauley leder et lag av kjeltringer som behersker flere håndverk. Kortsvindel, sprengstoff, betongsaging, åpning av safer, spaning
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • hun var en kjeltring og jeg var et fe
     (Ole Paus Pauspoeten 124 2020)
     | i visen «Askepott»
2 
dialektalt
 liten sukkerkavring