Det Norske Akademis Ordbok

kjevene

26 treff

  • feilbitt

    substantiv det at tennenes stilling i kjevene avviker fra det normale ...
  • digeltang

    substantiv tang hvor de to kjevene er formet slik at man kan gripe rundt digler ...
  • leppefiskfamilien

    substantiv familie av piggfinnefisker med fyldige lepper og sterke tenner i randen av kjevene vitenskapelig navn Labridae ...
  • krokodilleklemme

    substantiv lang, smal klemme eller klype med sagtakkete tenner, forsynt med fjæring ...
  • stempelverk

    substantiv sammensatt maskin med flere arbeidende stempler ...
  • horngjelfamilien

    substantiv familie av langstrakte benfisk med kjevene trukket ut i et langt nebb og rygg- og gattfinne langt bak på kroppen vitenskapelig navn Belonidae ...
  • chuck

    substantiv del av boremaskin eller dreiebenk hvor boret eller arbeidsstykket spennes fast, og hvor kjevene beveges samtidig til forskjell fra bakkskive ...
  • tannkarpe

    substantiv fisk i ordenen tannkarper, orden av små, karpelignende fisker med tenner i kjevene, især utbredt i tropiske strøk vitenskapelig navn Cyprinodontiformes ...
  • fastlåse

    verb låse (fast) jf. fryse ...
  • allosaurus

    substantiv dinosaur i slekten allosaurus, slekt av tobente rovdinosaurer med store, kraftige bakben, relativt små forben, lang hale og stort hode med ca. 70 lange, skarpe tenner i kjevene...
  • horngjel

    substantiv langstrakt fisk i horngjelfamilien med kjevene trukket ut i et langt nebb, og med blågrønn rygg og lys buk vitenskapelig navn Belone belone ...
  • munnsperre

    substantiv kjevelås, kjevesperre, sperre mot å tale jf. skrivesperre ...
  • burger

    substantiv hamburger, mat(rett) som minner om en hamburger jf. fiskeburger, kyllingburger ...
  • nevrotiker

    substantiv person som lider av nevrose ...
  • munnparti

    substantiv del, parti av hodet som hører til munnen og kjevene ...
  • kjafse

    verb tygge voldsomt og grådig, hugge slurvete, skjevt, hugge i vannet med årene når man ror kjefte ...
  • kjevle

    verb krangle hissig og høyrøstet ...
  • aber

    substantiv ulempe ...
  • kjeve

    substantiv del av ansiktet som omslutter munnhulen (og gir tannfeste), munndel hos insekt og andre leddyr med bitemunn jf. kjake, overkjeve, underkjeve, flatt stykke på redskap til å...
  • slimhinne

    substantiv fuktig hinne som kler en indre overflate av et organ, f.eks. i luftveier og tarmkanal ...
  • atavisme

    substantiv det at en (primitiv) egenskap dukker opp igjen etter flere generasjoners forløp, som en arv fra fjerne slektsleddegenskap, fenomen, foreteelse som dukker opp på denne m&a...
  • taktfast

    adjektiv som følger en bestemt, markert takt ...
  • liderlig

    adjektiv skammelig, grov, veldig ...
  • bås

    substantiv avdelt rom for ku i et fjøs, avdelt område i større rom, f.eks. på restaurant, avlukke kategori, gruppe som man (uberettiget) henfører noen til, (n&a...
  • nebb

    substantiv (tilspisset) hornkledning på kjevene hos fugl og enkelte andre dyr, jf. bergnebb, gulnebb, korsnebb, storkenebb, munn, nese (hos menneske), impertinent, nesevis kvinne, pike f...
  • slite

    verb rive, bryte, oppheve (avtale e.l.) rive, bli dratt i ulike retninger, kjempe mot hverandre gjøre medtatt, forringe ved (hard, langvarig) bruk, anstrenge seg, arbeide hardt, b...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt