Det Norske Akademis Ordbok

kjolene

20 treff

  • forandringssøm

    substantiv det å endre, sy om plagg jf. forandringsskredder ...
  • skulderstropp

    substantiv stropp, bånd (på klesplagg) som går over skuldrene ...
  • rubbing

    substantiv det å rubbe(s), rubber ...
  • fuglevinge

    substantiv vinge på fugl ...
  • knytebelte

    substantiv belte som festes ved at det knytes (til forskjell fra å festes med beltespenne) ...
  • båtutringning

    substantiv avrundet og bred, men ikke dyp utringning ...
  • innfelt

    adjektiv lagt inn, føyd til i noe annet ...
  • pleiekone

    substantiv kone, kvinne som pleier syk eller nyfødt ...
  • vuggeklær

    substantiv sengeklær til vugge, klær, tøy til spedbarn i vugge ...
  • drapering

    substantiv det å drapere(s), stoff, teppe e.l. som man draperer med, stoff som er drapert ...
  • utspilt

    adjektiv utspent, vidåpen ...
  • kreasjon

    substantiv klesdrakt (især kjole) skapt av motetegner ...
  • fald

    substantiv innbøyd kant på stoff, jf. fals, brett, (oppstående) hodeplagg for kvinner ...
  • ultramarin

    substantiv asurblått (blått fargepigment), sterk, dypblå farge ...
  • toppløs

    adjektiv som er uten overdel, slik at bysten er bar, som viser seg, går med brystene bare ...
  • silhuett

    substantiv bilde, tegning av en mørk figur (ofte person i profil) som sees mot en lys bakgrunn (klippet i sort papir), ytre linjer som omkranser noe jf. skyggebilde, skissemessig portrett...
  • fold

    substantiv bølgelignende ujevnhet på en myk og bøyelig overflate, f.eks. hud, tøy, papir, innbøyd, sammenbøyd stykke, del av noe, skjult, bortgjemt sted,...
  • svinge

    verb bevege, føre (noe) i bue (frem og tilbake, én eller flere ganger), gjøre bevegelse(r) i bue (med redskap, kroppsdel e.l.), dreie (noe) om en (fast) akse, slenge (...
  • rett

    substantiv system av lover (og forskrifter, dommer, lovforarbeider o.l.) (i et samfunn), samling av lover (lovregler, lovprinsipper) oppstilt på et visst teoretisk grunnlag, håndheve...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt