Det Norske Akademis Ordbok

kløe

kløe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kløen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kløen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klø:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kløe, omdannelse påvirket av klø; se klø; av gammeldansk klāthi, tilsvarer norrønt kláði; se klåe
BETYDNING OG BRUK
1 
det å klø (seg)
; kløing
UTTRYKK
etter den søte kløe kommer den sure svie
 (grunnbetydning 'når man har gitt etter for trangen til å klø seg, så svir det desto verre etterpå')
ordtak, overført
 etter det behagelige følger det ubehagelige
2 
stikkende fornemmelse i huden (på et bestemt sted)
EKSEMPLER
  • føle, ha kløe
  • middel mot kløe
  • sterk kløe
SITAT
  • han utviklet en evig feber, uutholdelig kløe over hele kroppen
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
2.1 
overført
 kriblende, urolig, uimotståelig trang, lyst (til noe)
 | jf. skrivekløe
SITAT
  • driv og begeistring, kløe i hjernen og lyst til å imponere
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)