Det Norske Akademis Ordbok

"klare seg"

100 treff

  • bergsom

    adjektiv flink til å berge seg, klare seg ...
  • hjemmedialyse

    substantiv dialysebehandling som kan utføres av pasienten i hjemmet jf. dialyse ...
  • båsfjøs

    substantiv fjøs med båser til forskjell fra bingefjøs ...
  • pilkeutstyr

    substantiv utstyr som brukes til pilking ...
  • levevett

    substantiv evne, vett til å ta seg frem i livet ...
  • selvforsyning

    substantiv det å klare seg selv med livsnødvendigheter ...
  • resultatstyre

    verb målstyre ...
  • fremtidsdugelig

    adjektiv som har det som skal til for å lykkes, klare seg godt i fremtiden ...
  • fingerbred

    adjektiv så bred som en finger jf. fingertykk, fingerlang ...
  • blekmyrklegg

    substantiv flerårig urt i snylterotfamilien med blekgule blomster vitenskapelig navn Pedicularis lapponica ...
  • selleriglass

    substantiv høyt og smalt glass til å servere stangselleri i ...
  • gjenerverve

    verb få, erverve tilbake (noe tapt) ...
  • selvhjelp

    substantiv det å hjelpe, klare seg selv uten bidrag fra andre ...
  • sædblære

    substantiv poseformet kjertel som munner ut i en sædleder jf. blære ...
  • forventelig

    adjektiv som kan ventes, ventelig ...
  • kjælekatt

    substantiv huskatt jf. kjæledyr, kjælehund ...
  • børte

    verb skryte ...
  • keiserkonge

    substantiv konge som samtidig er keiser, person med grenseløse ambisjoner ...
  • isbor

    substantiv bor til å bore hull i is med, særlig for fiske jf. pilking, isfiske ...
  • vintre

    verb (være i ferd med å) bli vinter, oppholde seg, leve, klare seg vinteren over, jf. innvintre, huse, anbringe for vinteren jf. innvintre ...
  • lønnsinntekt

    substantiv inntekt av lønnet arbeid til forskjell fra renteinntekt, utbytte e.l. ...
  • solenergi

    substantiv energi som Solen utstråler i form av lys og varme, strålingsenergi fra Solen omformet til nyttbar varmeenergi, mekanisk og elektrisk energi samt kjemisk bundet energi ...
  • uførepensjonist

    substantiv person som mottar uførepensjon ...
  • herdighetssone

    substantiv klimasone hvor planter med en bestemt herdighet kan klare seg over flere sesonger ...
  • matlager

    substantiv lager for oppbevaring av mat, matvarer jf. matforråd ...
  • skilsmissetall

    substantiv antall skilsmisser som har funnet sted i et bestemt tidsrom ...
  • survival-kit

    substantiv pakke med utstyr for å klare seg alene i villmarken, nødvendig utstyr for et gitt formål ...
  • krokodillehud

    substantiv krokodilleskinn, upåvirkelighet, toleranse mht. ubehagelige inntrykk, jf. hardhudet, sprekkdannelse i overflate (av f.eks. skinn, lær) ...
  • selvhjulpenhet

    substantiv det å være selvhjulpen, dvs. å klare seg selv uten hjelp fra andre ...
  • bevegelsesvansker

    substantiv vanskeligheter, besvær med å bevege seg jf. forflytningsvansker ...
  • ildsalamander

    substantiv svart salamander med store, gule flekker og hudkjertler som utskiller et etsende og giftig sekret vitenskapelig navn Salamandra salamandra ...
  • handikappe

    verb pålegge (konkurransedeltager) et handikap, stille (noen) ugunstig overfor konkurrenter ...
  • løvetannbarn

    substantiv barn som klarer seg (godt) i livet tross vanskelig utgangspunkt og oppvekst ...
  • klare

    verb makte, tåle, være i stand til, prestere greie seg, være nok ...
  • branntilløp

    substantiv tilløp til brann ...
  • fifty-fifty

    adverb likt, med samme resultat (poengtall, stemmetall) for begge konkurrerende parter like sannsynlig ...
  • velferdsteknologi

    substantiv teknologisk omsorgstilbud som har til hensikt å ivareta brukernes trygghet, sikkerhet, selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet ...
  • daue

    verb dø ...
  • hjemmesykepleie

    substantiv sykepleie som utføres hjemme hos en syk person, del av det offentlige helsevesen som utfører sykepleie hjemme hos pasientene, person(er), personale som arbeider i, med...
  • overlevelsesevne

    substantiv individs evne til å overleve (under, etter) vanskelige, farlige forhold, prøvelser, påkjenninger e.l., egenskap hos materiell som gjør det egnet til å...
  • lørdagskveld

    substantiv kveld på en lørdag ...
  • krykke

    substantiv gåstøtte i form av stav e.l. som settes oppunder armhulen eller som går til albuen, støtte til å sette under løpet på en kanon når ...
  • puklete

    adjektiv som har pukkel, som har rygg som skyter seg ut i bue, som har pukkel jf. pukkel, buklete ...
  • englevakt

    substantiv vakt (som) av engler ...
  • prepper

    substantiv person som preparerer ski eller skiløyper (eller annet underlag av snø), person som er forberedt på katastrofe og har bygget opp lager av hermetikk, tørrva...
  • pikaro

    substantiv hovedperson i pikareskroman ...
  • snøleie

    substantiv sted i fjellet hvor snøen ligger lenge utover sommeren, kjennetegnet av en særegen vegetasjon ...
  • friskmelde

    verb erklære frisk (og dermed arbeidsfør), jf. sykmelde, konstatere at usunne tilstander er tilbakelagt ...
  • notabene

    adverb vel å merke forkortet NB ...
  • spilleregel

    substantiv regel som gjelder for et spill eller generelt i kamp, strid, konkurranse, samkvem ...
  • oppspare

    verb samle opp ved sparing, holde tilbake ...
  • menneskebarn

    substantiv menneske i barnealder, jf. dyreunge, menneske jf. barn ...
  • næringsdrivende

    adjektiv som preges av eller driver med (privat) næringsvirksomhet, person som driver med (privat) næringsvirksomhet ...
  • matestasjon

    substantiv sted for mating av dyr, fellesbetegnelse for omformerstasjoner, kraftverk og transformatorstasjoner i strømforsyningssystem ...
  • hjemmepleie

    substantiv pleie av syke eller pleietrengende mennesker i hjemmet, istedenfor på sykehus eller annen institusjon, organisert enhet som arbeider med pleie av syke eller pleietrengende menn...
  • tusenben

    substantiv ledd-dyr i klassen tusenben, klasse av ledd-dyr med lang, sylindrisk kropp dannet av mange ledd med to par ben vitenskapelig navn Diplopoda ...
  • barndomshjem

    substantiv hjem man har (hatt) i sin barndom jf. hjem ...
  • bergelig

    adjektiv som kan berges, som man kan berge seg med, klare seg (godt) med, bygd slik at den er god på sjøen (og dermed lett å berge seg i) ...
  • gaupe

    substantiv rovdyr i kattefamilien med lysebrun, mørkflekkete pels, kort hale og lange, svarte dusker på ørene, vitenskapelig navn Lynx lynx, kvinnejeger, kvinne som stadig j...
  • funksjonsevne

    substantiv evne, mulighet til å fungere etter sin hensikt ...
  • preppe

    verb preparere, forberede (seg)forberede seg på å klare seg selv hvis infrastruktur som matforsyning, strømforsyning o.l. skulle stoppe opp ...
  • prostata

    substantiv kastanjestor kjertel som omslutter urinrørets første del, rett under urinblæren hos menn og hanndyr, sykdom i prostata jf. prostatahyperplasi, prostatakreft, pros...
  • tein

    substantiv rot- eller stammeskudd, jf. misteltein, rogntein, tynn liten stangpinne av tre med skive i den ene enden, til å holde i under spinning ...
  • alltids

    adverb saktens jf. alltid ...
  • flyvedyktig

    adjektiv som er i stand til å fly, som kan klare seg på egen hånd ...
  • selvhjulpen

    adjektiv som kan hjelpe, klare seg selv (uten bistand fra andre) ...
  • tyri

    substantiv masse av harpiks og terpentinstoffer i død furuved eller i skadet parti av furu, død furuved (fra stubbe eller rot) som er full av harpiks og terpentinstoffer og derfor...
  • begå

    verb gjøre seg skyldig i, forfatte pådra seg, i forbindelsen det er ingen ære å begå med slike folk ingen utvei med dem klare seg ...
  • avhengig

    adjektiv bestemt eller betinget av, (især økonomisk) bundet, ufri, uselvstendig, som ikke kan klare seg uten (alkohol, narkotika, tobakk e.l.) jf. avhengighetsforhold, styrt av, ...
  • bre

    substantiv (større) samling av is- og snømasser (i bevegelse) som ikke smelter bort i løpet av sommeren jf. isbre, snøbre ...
  • tilstivne

    verb bli stiv (med fremheving av den resulterende tilstanden), f.eks. hardne, miste bevegelighet, miste evne til forandring ...
  • forankre

    verb gjøre fast, feste (skip e.l.) ved hjelp av anker, binde (en bygningsdel) sammen (med en annen) ved hjelp av anker, forsterke med anker(e) knytte (noe) til (et grunnleggende fo...
  • svartedauden

    substantiv bylle- og lungepesten som herjet i Asia og Europa i 1340- og 1350-årene jf. svart ...
  • greie

    verb ordne, jf. gre, være i stand til, komme seg vel igjennom, være tilstrekkelig ...
  • ekstrem

    adjektiv som befinner seg på, går til den ytterste grense, som ligger på eller utenfor grensen for det antatt mulige, trygge, forsvarlige enormt ...
  • ustadig

    adjektiv som ikke har fast (bo)sted, ikke (eller lite) stadig, ubestandig, urolig som mangler, viser mangel på stadighet, utholdenhet og konsentrasjon ...
  • stopp

    substantiv det å stoppe, jf. avansestopp, lønnsstopp, prisstopp, signal som varsler stans av maskin (tog, skip), knapp på apparat som stopper en prosess, avspilling e.l. stop...
  • villkatt

    substantiv eurasisk og afrikansk dyr i kattefamilien med mellombrun, svartstripete pels, forvillet tamkatt vitenskapelig navn Felis silvestris, ung person, især kvinne med temperament ...
  • bærekraftig

    adjektiv som kan bære, som kan bære, som bærer, lønner seg (eller kan bære, lønne seg) økonomisk ...
  • unnvære

    verb klare, greie seg uten, gi eller låne bort siden man lett kan klare seg uten savne ...
  • rokk

    substantiv spinneredskap som består av en pinne som garnet (stry, lin, ull) vikles rundt, og en tein eller snelle med tre- eller steinskive som lodd og som dreies mens tråden tvinnes...
  • overvintre

    verb oppholde seg, leve vinteren over (særlig i arktiske strøk), leve, klare seg vinteren over, la (vare) ligge (ubrukt, usolgt) vinteren over, som ikke har utviklet, endre...
  • berge

    verb bringe (fôr, fangst e.l.) til et trygt lagringssted, føre, hjelpe (noe eller noen) bort fra (livs)fare eller vanskeligheter, få, hjelpe (noen) til å klare se...
  • avhengighet

    substantiv det å være avhengig, betinget av, jf. kausalitet, det å være avhengig av, ikke kunne klare seg uten, det å være (økonomisk) uselvstendig de...
  • ekspedere

    verb utføre, besørge, få fra hånden (noe man har ansvar for), betjene (kunder) i en forretning, ved en skranke sende over i det hinsidige, klare seg ...
  • prekevere

    verb ta sine forholdsregler, berge seg behandle, plassere ...
  • primitiv

    adjektiv som befinner seg på første, tidligste trinn av utviklingen, opprinnelig som har beholdt sitt opprinnelige preg, utdatert banal ...
  • selvstendig

    adjektiv som danner en enhet for seg selv, nasjonalt uavhengig, som kan stå for seg selv (og ikke er underordnet noen annen setning) som selv eier og driver sin virksomhet, som drives p&...
  • bann

    substantiv det at noen utelukkes fra samfunnet og vies til Gud, særlig for å tilintetgjøres, utelukkelse fra kirken, utelukkelse fra et samfunn tvingende makt ...
  • foruten

    preposisjon, adverb utfor, i tillegg til, med unntagelse av, ved siden av at, uten utenpå ...
  • herde

    verb gjøre hard(ere), fast(ere), stiv(ere), gjøre (karbonrikt) stål hardere ved gløding og påfølgende hurtig avkjøling, frembringe fast fett,...
  • trives

    verb (like seg og) vokse, vokse og bli stor, sterk, frodig like seg, ha det godt (i en situasjon, med et arbeid, på et sted e.l.), hygge seg jf. illtrives, stortrives, vantrives, sky...
  • dans

    substantiv det å danse (som selskapelig underholdning eller kunstnerisk prestasjon), dans av en viss type (hvor føtter, hender og kropp beveger seg etter et fast mønster), en...
  • havn

    substantiv avgrenset sjøområde (fjord, bukt, vik) hvor fartøyer kan finne ankerplass, laste, losse og reparere skader, område ved sjøen med anlegg i form av kaie...
  • ovenpå

    preposisjon, adverb oppe på overflaten, øvre del (av noe), oppe i etasjen eller en av etasjene over, opp i etasjen eller en etasje over etteretterpå ...
  • bestå

    verb stå seg, klare seg (i kamp, i en prøve e.l.), gå igjennom (en kamp, en eksamen e.l.) og slippe vel fra (den), greie, spandere holde seg (oppe) ...
  • innstille

    verb sette, bringe ((del av) apparat, instrument e.l.) i stilling eller tilstand for en bestemt bruk, virkemåte eller ytelse, sette (sanseorgan e.l.) i stilling eller tilstand for &a...
  • kamp

    substantiv situasjon hvor to (eller flere) parter forsøker å overvinne hverandre med kroppslige krefter eller med våpen, sammenstøt, trefning mellom parter i krig jf. n...
  • stilling

    substantiv det å stille(s) (på et bestemt sted eller på en bestemt måte), det å stille en annen i sitt sted, som stedfortreder, det å stille(s), sette(s) opp,...
  • bakke

    substantiv mer eller mindre jevn skråning i terrenget (eller på sjøbunn), anlegg som brukes til skihopping eller alpin skisport mark, rygg på skjærende redskap, ...

Viser treff 1 til 115 av 115 totalt