Det Norske Akademis Ordbok

klenodium

klenodium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; klenodiet, klenodier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klenodiet
ubestemt form flertall
klenodier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kleno:´dium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk klenōde, kleinōde, tysk Kleinod, til klein 'liten'
BETYDNING OG BRUK
1 
mindre, kostbar gjenstand av gull eller sølv (ofte besatt med edelstener, perler e.l.)
; kostbart smykke
; kostbarhet
SITATER
  • han havde paa sin kistebund klenoder mangelunde
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 279)
  • i sammenligning
     
    [ti–tyve år gamle skinker] hang som klenodier paa staburene
     (Jonas Lie Gaa paa! 10 1882)
  • han [deler] ut sit gods og sine klenodier mellem sine mænd
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 59 1915)
  • på bordene de mest kostbare vaser og oppsatser i rent gull og rent sølv. Innimellom små klenodier hvor det lyste i diamantene
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
2 
noe som er (særlig) kjært og dyrebart
SITATER
  • hvad rager goth og jyde klenodet, Norge har?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 153)
     | om Norges frie forfatning
  • [hun ville] gjemme mindet om, hvad hun havde oplevet med Riber, som sit livs bedste klenodie
     (Amalie Skram Samlede Værker II 608)
  • tilliden er vel en dommers høieste klenodium
     (Tidens Tegn 1929/16/6/3)
  • [«Peer Gynt» er] et av vår nasjons dyrebareste klenodier
     (Tidens Tegn 1935/31/2/2)
  • jeg vil si så mye at skisporten er vårt fremste nasjonale klenodium
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)