klerk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klerken, klerker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klerken
ubestemt form flertall
klerker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klærk]
ETYMOLOGI
av norrønt klerkr; via gammelengelsk clerc, cleric, middelnedertysk klerk, fra middelalderlatin clericus; se klerus; i denne betydningen fra engelsk clerk
BETYDNING OG BRUK
1
særlig om forhold i middelalderen
presteviet person, geistlig person (i den katolske kirke)
SITATER
-
gaa, klerk med din monstranz, forbi hiin hytte!
-
en raget klerk
-
der [i domkiken i Rouen] knæler klerk og ridder i glarets brogede glød
-
der var visselig ikke megen teologi hverken i dem [de første kristne konger] eller i deres følge av klerker og munke
1.1
om forhold i middelalderen
(yngre) person som var under geistlig opplæring og gikk
presten til hånde under gudstjenesten
SITATER
-
prester og klerker stod og tok imot dem [brudeparet] [ved kirken]
-
piken Katrine … sier aldri nei til noen, hverken klerk eller prest eller kannik eller munk eller vandrende fransiskaner
2
om forhold i middelalderen
skriver, sekretær (særlig hos en fyrste, i et kanselli)
3
sjøfart, om eldre forhold
kontorist eller agent hos skipshandler