klesplagg
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd kles-
BETYDNING OG BRUK
tøy til å kle på seg, bære på kroppen
; plagg
SITATER
-
ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg(Matt 9,16)
-
[han] slengte sine forskjellige klæsplagg rundt i værelset på en erratisk måte
-
på en spiker hang kleshengeren med nonnens eneste klesplagg(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)