Det Norske Akademis Ordbok

"klinge sammen"

4 treff

  • konsonere

    verb klinge sammen ...
  • dissonant

    adjektiv klinge sammen slik at de gir en dissonans, som klinger eller fremstår uharmonisk, skurrrende, uten likevekt e.l. ...
  • dissonere

    verb klinge sammen slik at de gir en dissonans, jf. disharmonere, akkordfremmed, klinge eller fremstå uharmonisk, disharmonisk, skurrende, uten likevekt e.l. ...
  • konsonant

    substantiv språklyd som dannes når luftstrømmen fra lungene ikke får slippe fritt ut gjennom munnen til forskjell fra vokal ...

Viser treff 1 til 4 av 4 totalt