Det Norske Akademis Ordbok

klokkene

39 treff

  • klanghull

    substantiv lydhull (f.eks. for klokkene i kirketårn) ...
  • ottemesse

    substantiv messe, gudstjeneste tidlig om morgenen ...
  • kirketårn

    substantiv tårn (hvor kirkeklokken(e) henger), i regelen bygd ved en kirkes vestgavl eller midt over tverrskipet jf. klokketårn ...
  • uthyle

    verb hyle ut ...
  • kvarterslag

    substantiv slag i urverk som angir at det er gått et kvarter ...
  • stabbursklokke

    substantiv klokke (på stabbur) som brukes til å ringe (gårdens) folk inn til måltider ...
  • klokkertau

    substantiv tau som en klokker trekker i for å ringe med kirkeklokke(r) jf. klokketau ...
  • vokshvit

    adjektiv hvit som hvit voks ...
  • gjaldre

    verb gjalle ...
  • biorytme

    substantiv regelmessig (fysiologisk) svingning i levende organisme, f.eks. menstruasjonssyklus, søvnrytme ...
  • senvår

    substantiv senere del av våren ...
  • balansehjul

    substantiv svinghjul jf. balanse, uro ...
  • årsregnskap

    substantiv sammenfattende regnskap for et helt (kalender)år jf. årsoppgjør ...
  • evighetslampe

    substantiv rød lampe i kirkerommet (ved kirkens tabernakel), som (kontinuerlig) brenner for å vise Jesu tilstedeværelse i de forvandlede hostier ...
  • tidtager

    substantiv person som tar tiden under en konkurranse (især et løp) ...
  • setervoll

    substantiv inngjerdet voll, gressmark ved en seter ...
  • rysse

    verb rysse i kropp ...
  • tungekyss

    substantiv kyss hvor tungene berører hverandre jf. leppekyss ...
  • playback

    substantiv det å spille et opptak om igjen (for å kontrollere, vurdere kvaliteten e.l.), det å synkronisere et film- eller fjernsynsopptak og et ferdig lydopptak, ferdig lydo...
  • steinvegg

    substantiv (hus)vegg av stein, bergvegg ...
  • bisettelse

    substantiv gravferd hvor avdøde skal kremeres ...
  • varsellampe

    substantiv kontroll-lampe, tegn på uheldig utvikling ...
  • klokke

    substantiv (hengende) hvelvet, hul, kuppelformet metallgjenstand som klinger når den slås på (med hammer eller kolv), brukt f.eks. til å innkalle til gudstjeneste eller f...
  • time

    verb innstille på samme tid som noe annet, beregne, fastsette tidspunkt for noe i forhold til noe annet som det er avhengig av, blir påvirket av e.l. ...
  • analog

    adjektiv som ved sammenligning viser seg i de store trekk å stemme overens med noe, uten at likheten er gjennomført, som er basert på fysiske, kontinuerlig varierbare st&os...
  • rokk

    substantiv voldsomt, tett drev av sjøsprøyt eller snø under storm jf. fokk ...
  • belastning

    substantiv det å belaste(s), det å anstrenge seg med eller slite på noe ved hyppig eller voldsom bruk jf. belastningsfaktor, fysisk kraft som noe utsettes for ved trykk eller s...
  • kadens

    substantiv virtuosmessig soloparti mot slutten av en sats, akkorder som danner en avslutning (især dominant fulgt av tonika), form på avslutningen av et vers (en verslinje), rytme...
  • utenfra

    preposisjon, adverb ute fra, fra utsiden av fra utsiden, det ytre, utenfor ...
  • kime

    verb frembringe lyd i (kirke)klokke ved en rekke slag med en hammer eller en kolv (som henger inne i klokken), lyde, ringe ved kiming ringe sterkt og vedholdende (på ringeklokke e.l....
  • synkronisere

    verb få til å foregå på samme tid, innstille (apparater, maskiner) til å virke sammen, la (vekselstrømmer) få samme frekvens og samme fase, regul...
  • anakronisme

    substantiv det å plassere (historiske personer, begivenheter, objekter e.l.) i uriktig tidsperiode, foreldet tenkemåte eller forhold, institusjon, forhold e.l. som er, oppleves som...
  • åt

    preposisjon, adverb henimot, for jf. attåt, gjøre åt (for), fare åt, bære åt, hjelpes åt, være åt om, gå åt ...
  • langsom

    adjektiv som foregår eller utføres med lav hastighet, som bruker lang tid på å reagere, handle eller utføre en oppgave, svak, treg, som venter lenge med å...
  • borte

    adverb på et ikke nærmere angitt sted med avstand til et utgangspunkt som er angitt eller fremgår av sammenhengen, på bortebane jf. bort, bevisstløs, ikke len...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...
  • tjene

    verb adlyde, være slave av tilbe (guddom, høyere makt), gjøre tjeneste ha (underordnet, lønnet) stilling (hos), fungere, stå i stilling eller verv, ha stil...
  • luft

    substantiv gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn, jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft, Jordens nedre atmosfære slik...
  • liten

    adjektiv, adverb som har (forholdsvis) ubetydelig størrelse eller omfang, som har (forholdsvis) beskjeden utstrekning i tid eller rom, som inneholder, består av eller utgjør en (fo...

Viser treff 1 til 39 av 39 totalt