Det Norske Akademis Ordbok

klostrene

15 treff

  • moderkloster

    substantiv kloster som de andre klostrene i en orden er utgått fra ...
  • forgyller

    substantiv person som (yrkesmessig) forgyller (gjenstander) ...
  • kalligrafere

    verb skrive, pryde med skjønnskrift, regelmessige, forsirede bokstaver ...
  • nonneorden

    substantiv orden av nonner ...
  • idiorytmisk

    adjektiv som har egen, selvvalgt rytme (i bønneliv og organisert aktivitet) ...
  • skriftkunst

    substantiv (utsmykning i form av) skrift av regelmessige, forsirede bokstaver ...
  • minuskel

    substantiv liten bokstav til forskjell fra majuskel, versal ...
  • koinobittisk

    adjektiv som gjelder gudviet liv i monastisk form, i klosterfellesskap til forskjell fra eremittisk ...
  • trette

    substantiv hissig ordstrid, strid jf. rettstrette ...
  • gresk-romersk

    adjektiv som gjelder, er typisk for Europas dominerende kultur i antikken, betraktet som en enhet med både greske og romerske trekk ...
  • kristenhet

    substantiv fellesbetegnelse for de kristne ...
  • forære

    verb gi i gave ...
  • munkelatin

    substantiv dårlig latin (som man tenker seg at munkene i middelalderen brukte), jf. klosterlatin, kjøkkenlatin, latin som liturgisk språk, (universelt) kirkespråk (som ...
  • kloster

    substantiv bygning (eller bygninger, bygningskompleks, eiendom) hvor et samfunn av munker eller nonner bor (eller holder til), institusjon, samfunn av munker eller nonner som har bolig i en fell...
  • munk

    substantiv (kristen) mann som trekker seg tilbake fra verden for å leve på øde steder alene med sin gud, mann som har avlagt klosterløfte (og ikke eller svært sj...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt