Det Norske Akademis Ordbok

klostret

30 treff

  • skogli

    substantiv li hvor det vokser skog ...
  • klosterbygning

    substantiv bygning som huser et kloster, en kommunitet jf. klosteranlegg ...
  • saueskrott

    substantiv skrott av slaktet sau ...
  • slaktenaut

    substantiv storfe som skal slaktes ...
  • treplanting

    substantiv det å plante trær ...
  • fjordvidde

    substantiv fjordflate jf. vidde ...
  • hagebruk

    substantiv dyrking av planter og hagevekster (grønnsaker, frukt, bær) i hage og på åker ...
  • ordensmedlem

    substantiv medlem av orden ...
  • blomsterbed

    substantiv hagebed med blomster i ...
  • søsterlag

    substantiv lag, orden av søstre, nonner ...
  • fjordbygd

    substantiv bygd omkring en fjord ...
  • testamentarisk

    adjektiv som er fastsatt i (ved) testament ...
  • rødmalt

    adjektiv malt med rød farge jf. rødmale ...
  • avskrivning

    substantiv det å skrive(s) av (ord for ord), det å avskrive (driftsmidler), det å bokføre (en fordring eller annet aktivum) som tapt jf. avskrive ...
  • menneskelighet

    substantiv det å ta hensyn og utvise vennlighet og medfølelse ...
  • svalgang

    substantiv smal (åpen) gang, utbygg på siden av eller rundt et hus ...
  • yndet

    adjektiv som mange liker, synes godt om, foretrekker ...
  • gårdsrom

    substantiv plass hørende til en (by)gård og omgitt av bygninger, murer eller gjerder ...
  • provent

    substantiv livsvarig forsørgelse i kloster mot avståelse av gods eller penger ...
  • steinsette

    verb dekke med stein, sette inn edelsten (til pryd) drukne (dyr) i sekk, pose med steiner i til søkke ...
  • sjelesørger

    substantiv person (især prest) som hjelper og veileder andre menneskers i trosspørsmål med tanke på deres sjels frelse, person som lytter til og gir råd til et me...
  • hustukt

    substantiv (opprettholdelse av) orden og disiplin i et hus, hjem, særlig av husfaren overfor barn og tjenere ...
  • leilending

    substantiv bonde som leier en jordeiers jord (på livstid) til forskjell fra selveier; jf. landskyld ...
  • opphøyet

    adjektiv som (i stilling eller verdighet) er hevet over omgivelsene, som er hevet over det hverdagslige, det alminnelige, som ligger høyere enn omgivelsene ...
  • kloster

    substantiv bygning (eller bygninger, bygningskompleks, eiendom) hvor et samfunn av munker eller nonner bor (eller holder til), institusjon, samfunn av munker eller nonner som har bolig i en fell...
  • skjenk

    substantiv drikk som man blir budt, servering av drikkevarer (f.eks. i selskap, på restaurant), drikkevarer skap hvor glass, flasker, service, dekketøy o.l. oppbevares, gave ...
  • øyelokk

    substantiv hudfold over (og under) øyeeplet ...
  • stund

    substantiv tidspunkt, anledning (kort) tidsrom ...
  • slippe

    verb (uforvarende) glippe, komme (dit eller i den retning), ta slutt løsne grepet omla (tak, grep) løsne, la (konkurrent, konkurrenter) dra i fra, ikke lenger støtte, ...
  • brenne

    verb være antent, ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe), flamme, fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme, lyse i flammende sterk r...

Viser treff 1 til 30 av 30 totalt