Det Norske Akademis Ordbok

klunger

klunger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; klungeren, klungrer eller klungere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klungeren
ubestemt form flertall
klungrer eller klungere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klo´ŋər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt klungr; beslektet med klenge og klynge
BETYDNING OG BRUK
litterært
 nyperose
SITATER
  • det blødde fra klungerens stik
     (Hans E. Kinck Emigranter 121 1904)
  • klungrens visne rosekrat
     (Olaf Bull Nye digte 73 1913)
  • frem gjennem kvist og klunger
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 296 1919)