Det Norske Akademis Ordbok

kluss

kluss 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; klusset
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
klusset
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klus:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til klusse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å klusse
; søling, klatting, rabling, overstryking med blekk, fargesaker, blyant
1.1 
klatter, flekker av blekk, farger e.l. som er sølt utover en skriveside, tegning e.l.
; rabbel, overstrykning(er)
2 
det å klusse
; unyttig, utidig, klossete arbeid, strev, behandling e.l.
2.1 
tukling
2.2 
overdreven degging
3 
vanskelighet(er)
; bry
; ubehagelighet(er)
1 
det å klusse
; søling, klatting, rabling, overstryking med blekk, fargesaker, blyant
1.1 
klatter, flekker av blekk, farger e.l. som er sølt utover en skriveside, tegning e.l.
; rabbel, overstrykning(er)
EKSEMPEL
  • han hadde fått kluss i skjønnskriftboken
SITATER
  • en barnslig og samtidig uhyggelig bevisst skjønnskrift uten kluss og overstrykninger
     (Terje Stigen Monolitten 193 1988)
  • tett og svart kluss kludret til av et sjabert viskelær
     (Svein Jarvoll Et hvilket som helst glass vann 105 2001)
2 
det å klusse
; unyttig, utidig, klossete arbeid, strev, behandling e.l.
SITAT
  • jeg sa at i realfag kan lærer og sensor ikke lage kluss med sine synser og skjønn: riktig besvarelse er riktig besvarelse
     (Truls Gjefsen Finn Alnæs 46 1995)
2.1 
tukling
SITAT
  • nytt kluss med riksmålet?
     (Aftenposten 1933/175/3/3–5)
2.2 
overdreven degging
EKSEMPEL
  • kluss med den syke
3 
vanskelighet(er)
; bry
; ubehagelighet(er)
EKSEMPLER
  • ha kluss med noe
  • det hele ordnet seg uten kluss
SITATER
  • støtt var det kluss på skolen, han var av de som samtidig sjarmerte lærerne og brakte dem til fortvilelse
     (Bengt Calmeyer Vitner 224 1999)
  • så landet vi uten mere kluss
     (Ole Paus Pauspoeten 105 2020)
     | i visen «Ferieminner (Nytt fra utlandet)»
UTTRYKK
kluss og kludder
se kludder