Det Norske Akademis Ordbok

oppkjeftig

oppkjeftig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppkjeftig
nøytrum
oppkjeftig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`pçefti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter svensk uppkäftig; annet ledd avledet av kjeft med suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 uforskammet
; nesevis
SITATER
  • [politiske grupper] som er så opkjeftige når det gjelder å stille krav
     (Arbeiderbladet 1933/326/4/2)
  • den oppkjeftige tenåringssønnen
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen 218 1998)
2 
om slag på jakke, frakk e.l.
 som peker skrått oppover
SITAT
  • enkeltspent, kroppsnær 2-knapps dress med oppkjeftige slag og markerte stikninger
     (Nordlys 1969/88/9/2)