knee
verb
MODERAT BOKMÅLkneet, kneet, kneing 
preteritum
kneet
perfektum partisipp
kneet
verbalsubstantiv
kneing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kne:`ə]
ETYMOLOGI
avledet av kne
BETYDNING OG BRUK
1
støte, sparke med kneet
SITAT
-
[hun] vrengte seg rundt og forsøkte å knee ham i skrittet
2
knee seg
dialektalt
gå, sette seg ned på knærne
SITATER
-
gutten kneet seg ned på torvkanten med fisk og kniv
-
for første gang han knea sæ i grøfta for å spy...(Ola Bremnes 46 sanger i all enkelhet 19 Ole H. Bremnes 2008)| fra «Dans i Eldaskogan»