Det Norske Akademis Ordbok

knekkes

12 treff

  • stormsvak

    adjektiv utsatt for å knekkes, brekkes av storm motsatt stormsterk ...
  • krakkmandel

    substantiv mandel med skall som lett lar seg knekke ...
  • knekk

    substantiv hard karamell (som kan knekkes i biter) ...
  • glowstick

    substantiv plastrør som inneholder en kapsel med kjemikalier som knekkes og begynner å lyse når røret bøyes (brukt f.eks. på dansepartyer) ...
  • butte

    verb støte mot eller komme borti så man bremses eller stanses, gå tungt ...
  • ledemotiv

    substantiv et flere ganger tilbakevendende musikalsk formelement som (i tilslutning til scenisk fremstilling) brukes til å karakterisere en personlighet, en situasjon eller et begrep, til...
  • ubrytelig

    adjektiv som ikke kan brytes opp, åpnes e.l., som ikke kan brytes ned, knekkes eller overvinnes, som ikke kan brytes, som ikke kan oppheves, bringes til opphørsom ikke kan bryt...
  • knase

    verb gi fra seg en tørr, sprø lyd (som om noe knekkes eller knuses), knekke, knuse (noe) med en tørr, sprø lyd ...
  • knas

    substantiv tørr, sprø lyd (som) av noe som knekkes eller knuses, lite stykke av noe knust, knask ...
  • sprø

    adjektiv (tilsynelatende hard og fast, men) skjør, som er hardt, men lett (og behagelig) smuldrer og knekkes (mellom tennene) sped, tander, villsvært lei, misfornøyd, ful...
  • briste

    verb revne, (plutselig) bli skurrende, gjennomgå forandring som skjer når døden inntrer, gi etter, slå feil jf. bære eller briste, bryte (frem, ut) ...
  • knekke

    verb briste, brytes over (med et lite tørt smell), briste eller slites av, gi en kort, skarp lyd som om noe knekker, brister, gjøre, lage en vinkelformet bøy, (plutsel...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt