Det Norske Akademis Ordbok

knekket

2 treff

  • knekk

    substantiv det å knekke(s), plutselig, kort sammenbøyning, svikt, kort, tørt (lite) smell (som) når noe knekker, brister, sprekk, revne (særlig i glass e.l.), v...
  • knekke

    verb briste, brytes over (med et lite tørt smell), briste eller slites av, gi en kort, skarp lyd som om noe knekker, brister, gjøre, lage en vinkelformet bøy, (plutsel...

Viser treff 1 til 2 av 2 totalt