Det Norske Akademis Ordbok

"kniv og gaffel"

9 treff

  • knivlegger

    substantiv liten gjenstand av glass eller metall stilt ved siden av kuverten og brukt til å legge kniv (og gaffel) på mens det byttes tallerkener til en ny rett ...
  • spisebestikk

    substantiv skje, kniv og gaffel ...
  • bestikk

    substantiv etui til instrumenter e.l., jf. tegnebestikk, skje, kniv og gaffel ...
  • klapre

    verb gi fra seg (gjentatte) korte, raske, smellende lyder (særlig om harde gjenstander som slår mot hverandre), frembringe korte, raske, smellende lyder (med, på noe), ...
  • gaffel

    substantiv redskap (redskapsdel) med to eller flere tenner på skaft, til å stikke inn eller ned i noe for å gripe eller holde fast (særlig spiseredskap, redskap til &arin...
  • kniv

    substantiv skjæreredskap med skaft og stålblad, glimrende jf. dolk, barberkniv, bordkniv, lommekniv, tollekniv, skjærende del av maskin eller mekanisme (vanligvis i form av et ...
  • bruke

    verb dra nytte av (i en viss hensikt, for å nå et visst mål), misbruke (rusmidler), utnytte en persons arbeidskraft, velvilje e.l., ha kjønnslig omgang med, benytt...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 9 av 9 totalt