Det Norske Akademis Ordbok

"knock out"

6 treff

  • knockoute

    verb beseire med knockout ...
  • punch

    substantiv (stor) slagkraft, slagkraft ...
  • knockout

    substantiv slag som gjør en motstander i boksekamp kampudyktig (særlig ved at han blir slått bevisstløs), det å plutselig eller voldsomt bli satt ut av spill det ...
  • break

    substantiv servegjennombrudd, gjennombrudd jf. tiebreak, (utrop fra kampleder om) kort pause for å skille boksere i clinch, programpause med innskutt reklame, kort solistisk improvisasjo...
  • blackout

    substantiv mørklegging, blendingsmørke det at lyset slukkes ved teppefall, kortvarig anfall av bevisstløshet, hukommelsessvikt fullstendig utfall av, stans i tilførs...
  • tap

    substantiv det å miste, tape (noe), det at mennesker dør, særlig under krig, det å miste kjær, avholdt person, særlig gjennom dødsfall, det å mi...

Viser treff 1 til 6 av 6 totalt