knort
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knorten, knorter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knorten
ubestemt form flertall
knorter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knårt]
ETYMOLOGI
jf. eldre dansk knort 'knast' og tysk Knortz 'utvekst, knute'
BETYDNING OG BRUK