koagulere
verb
MODERAT BOKMÅLkoagulerte, koagulert, koagulering 
preteritum
koagulerte
perfektum partisipp
koagulert
verbalsubstantiv
koagulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koagule:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin coagulare '(få til å) størkne, stivne'; grunnbetydning 'føre sammen'
BETYDNING OG BRUK
1
kjemi, fysiologi, om organiske
stoffer
overgå fra flytende til geléaktig eller fast form
; løpe sammen og størkne
SITATER
-
de små blodkarene blir koagulert uten at omkringliggende hudlag skades(Teknisk Ukeblad 1996/nr. 23 LBK)
-
løype eller osteløype er et enzym som får ostestoffet i melk til å løpe sammen (koagulere) og danne ostemasse(Aftenposten 22.06.2007/20)
-
jf.en bekk som koagulerte av møkk(Ole Paus Pauspoeten 297 2020)| i visen «Mærradalen»
-
blod har en unik evne til å koagulere når det kommer i kontakt med skadet vev(Anne Spurkland Frisk nok! 56 2021)
2
overført
overgå fra bevegelig eller konturløs til mer fast eller
håndgripelig form
SITATER
-
jf.maximer og aforismer er altid coaguleret blod, levret liv
-
jeg tror på betydningen av at grupper av eksakte kunnskaper, ofte utenatlærte, koagulerer og blir til noe rart som heter dannelse – eller kanskje personlighet(Norsk skoleblad 1973/35/1446 Henrik Groth)