kobbe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kobben, kobber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kobben
ubestemt form flertall
kobber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`b:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt kobbi
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fellesbetegnelse for flere selarter i familien ekte seler,
især steinkobbe
SITATER
-
det var bare småsel vi så. Kobbe som lignet den jeg kjente hjemmefra
-
blank i holdet og velfødd som en kobbe(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)