kokille
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kokillen, kokiller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kokillen
ubestemt form flertall
kokiller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåki´ljə], [kåki´l:ə]
ETYMOLOGI
fra fransk coquille 'halvdel av en støpeform'; grunnbetydning 'muslingskall'
BETYDNING OG BRUK
støpeform, særlig av støpejern