kolle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollen / kolla, koller 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollen / kolla
ubestemt form flertall
koller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`l:ə]
ETYMOLOGI
avledet av koll
BETYDNING OG BRUK
hunndyr (ku) som ikke har horn, særlig av storfe, elg
eller hjort
| jf. elgkolle, hjortekolle
SITATER
-
elgelosen stod der en halv time paa samme flekken. Det var kolle med kalv
-
hunndyret [hos hjort] kalles hind (eller kolle) og utvikler ikke gevir