kommanderer

kommandere

verb gi befaling, føre (ha) befaling over, ha overbefalingen, snakke i en brysk og befalende tone ...

hi

interjeksjon hei ...

båtsmannsrøst

substantiv kraftig, dominerende røst (som en båtsmann ofte har når vedkommende kommanderer mannskapet) ...

sceneleder

substantiv regissør jf. sceneledelse ...

ballettmester

substantiv kunstnerisk leder for et ballettkompani eller en ballettavdeling ...

standshovmod

substantiv hovmod overfor medlemmer av en annen (især lavere) stand ...

fløyadjutant

substantiv høyere offiser ansatt som adjutant hos fyrstelig person, særlig hos et statsoverhode ...

pukke

verb finknuse (malmholdig stein) med stempler i pukkverk, slå (stein) i små stykker med pukkhammer eller pukkmaskin (for å lage pukkstein), belegge, dekke (vei) med pukks...

venstre

adjektiv som befinner seg på eller ved den halvdel av kroppen hvor hjertet normalt er, slag med venstre hånd, som er bestemt for, passer for, hører til lem, organ e.l. p&ari...

øyeblikk

substantiv blikk, stund, inneværende tid (samtid) (med tanke på de tilfeldige og kortvarige stemninger, idealer, makter som den beherskes eller domineres av), (riktig, passende, bel...

hard

adjektiv (svært) motstandsdyktig mot trykk, slag, bøyning, rissing eller annen belastning, som ikke er myk, elastisk, ikke gir etter for kroppen (og derfor føles ubekvem), ...