Det Norske Akademis Ordbok

"komme seg unna"

19 treff

  • eskapere

    verb komme seg unna, jf. echappere, søke tilflukt i en (ideell) fantasiverden jf. eskapisme ...
  • spanser

    substantiv sivilkledd politimann jf. spaner ...
  • vannkanon

    substantiv kraftig sprøyteapparat (for vann) ...
  • echappere

    verb komme seg unna ...
  • guttebok

    substantiv bok, særlig roman, beregnet på gutter ...
  • unnkomme

    verb komme seg unna, slippe bort (fra noe farlig, ubehagelig), især ved å flykte ...
  • overgivelse

    substantiv det å overgi(s) eller overgi seg, kapitulasjon ...
  • unnslippe

    verb komme seg unna (ofte ved flukt), unngå (noens) oppmerksomhet, iakttagelse plutselig, uforvarende komme til uttrykk ...
  • flykte

    verb (hurtig) dra sin vei av frykt (for fare, fiender e.l.), bevege seg hurtig (som ved flukt), komme seg unna (noe ubehagelig) ...
  • klister

    substantiv bindemiddel av stivelse (utrørt i vann), jf. lim, limaktig skismøring basert på harpiks, limaktig middel (basert på harpiks) til bruk på hendene for ...
  • unnvike

    verb rømme, komme seg unna, vekk fra, (langsomt) fjerne seg (for å slippe å se, møte noen), vike unna, trekke seg tilbake (fra) (prøve å) unngå...
  • øyelokk

    substantiv hudfold over (og under) øyeeplet ...
  • sno

    verb snu, tvinne, vinde (snor, hår e.l.), løpe i buer, buktinger, bevege (seg eller noe) (med smidighet) i svinger, buktningerhandle på en (sleip) måte som gagn...
  • riste

    verb bevege seg raskt frem og tilbake, opp og ned, jf. beve og ryste, bevege (seg, noe(n)) raskt frem og tilbake, opp og nedløsne, frigi (noe) ved å riste gjenstanden det er ...
  • berge

    verb bringe (fôr, fangst e.l.) til et trygt lagringssted, føre, hjelpe (noe eller noen) bort fra (livs)fare eller vanskeligheter, få, hjelpe (noen) til å klare se...
  • lure

    verb speide, lytte (f.eks. for å snappe opp informasjon) fra et sted hvor man selv er skjult, eller på en slik måte at andre ikke merker det, ligge i bakhold for å ...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • spill

    substantiv rask, urolig, skiftende bevegelse, veksling mellom farger eller lys og skygge jf. minespill, muskelspill, handling, uberegnelig, lunefull handling eller sammentreff av forhold, omsten...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt