Det Norske Akademis Ordbok

kommunion

kommunion 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kommunionen, kommunioner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kommunionen
ubestemt form flertall
kommunioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmunio:´n], [komunio:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin communio (genitiv communionis) 'fellesskap'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
 (navn på) måltidsdelen av messeliturgien
; nattverd
; altergang
SITATER
  • da hrr Erik til communion lagde sin haand paa de unge og bad, lagde han sin haand dobbelt saa længe og bad dobbelt bøn over Kristen Storstu med det rammsvarte haar og de stikkende øine
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 32 1909)
  • jf.
     
    offermåltidet er samfundsstiftende. Offeret er en kommunion
     (A-magasinet 15.11.1930/2 Karl Vold)
     | om eldre religioner
  • jf.
     
    musikkøvelsene måtte være en forberedelse til kommunionen med det guddommelige
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 40 1948)
  • overført
     
    når jeg legger vekk frykten for høytidelige følelser, tenker jeg at forfatter og leser deltar i samme kommunion
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • å motta kommunionen knelende bringer Kristi nærvær i alterets sakrament bedre til uttrykk, fremmer fromheten og sansen for mysteriet
     (katolsk.no (Den katolske kirke) 26.06.2016)
UTTRYKK
gå til kommunion
gå til nattverd
; motta nattverd
  • jeg er gift for annen gang. Da kan jeg ikke gå til kommunion, nattverd
     (vl.no (Vårt Land) 23.01.2009)
(gå til) første kommunion
(gå til) nattverd for første gang
  • [hos nonnene] sang vi salmer, resiterte bønner og gjorde oss klare for første kommunion og konfirmasjon
     (Fædrelandsvennen 26.04.2014/29)