Det Norske Akademis Ordbok

konformitet

konformitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konformiteten, konformiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konformiteten
ubestemt form flertall
konformiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfårmite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin conformitas) (genitiv conformitatis, avledet av latin conformis, jf. tysk Konformität, fransk conformité; jf. også konform og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, fagspråk
 overensstemmelse, likhet i (ytre) form
SITAT
  • prosaisk conformitet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 199)
2 
nedsettende
 ensrettethet, ensretting (især i forhold til sosiale normer)
 | jf. konformisme, uniformering
SITATER
  • vi lever under et sterkt press i retning av effektivitet og konformitet
     (Vibeke Engelstad Jeg er meg, du er deg 67 1979)
  • materialismen og konformiteten som hersker i denne verdenen av middelklasseborgere
     (Dagbladet 1971/5/5/2)
  • de unge markerte avsky for de voksnes samfunn, som innbefattet kjøpejag, konformitet og krig
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • kravet om ideologisk konformitet når det gjelder rikets sikkerhet
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)