kongruent
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkongruent, kongruente 
nøytrum
kongruent
flertall
kongruente
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåŋgrue´nt]
ETYMOLOGI
via tysk kongruent, fransk congruent, fra latin congruens, presens partisipp
av congruere; se kongruere
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk, om to figurer
som har samme størrelse og form
; som stemmer overens slik at de faller sammen eller dekker
hverandre når de legges på hverandre
| jf. formlik
SITAT
-
vi kan forskyve figurer i et koordinatsystem. Hvert punkt i grunnfiguren flyttes i en bestemt retning og en bestemt lengde langs aksene. De to figurene er kongruente(Bjørnar Alseth et al. Multi 6B (2021) 54)
2
overensstemmende
; sammenfallende
SITATER
-
de to samfund er avbilleder av hinannen, kongruente med hinannen
-
[folke]gruppa er forholdsvis kongruent med det man tidligere pleide å kalle den «ariske» rasen(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)