Det Norske Akademis Ordbok

kongsemne

kongsemne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd emne
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har rett til å bli konge, som kan gjøre krav på kongeverdighet
; tronpretendent
SITATER
  • kan et kongsemne tage kongsgjerningen på sig, således som han kan tage kongskåben på?
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 139 1872)
  • saa blev jeg forestilt for Bjørnson. Aa Gud for et kongsemne
     (Olaf Gulbransson Det var engang 87 1934)
  • den unge Jonas Fjeld kan ha hatt kongsemnet Sigurd Slembe som sitt forbilde
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 75 1976)
  • det omstridte kongsemnet prins Carl av Danmark
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • ofte lot et kongsemne [i tidlig middelalder i Norge] seg hylle på flere allting. Det kunne også skje at forskjellige allting hyllet ulike kongsemner, og det kunne føre til konflikt
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 99 2021)
     | jf. allting
2 
person som vil vokse opp til konge
SITAT
  • sov med fred, du lille kongsemne!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 112 1872)