Det Norske Akademis Ordbok

"konsentrere seg"

50 treff

  • detaljarbeid

    substantiv (del av) arbeid, verk hvor det legges vekt på detaljer, hvor det er detaljene som er av betydning ...
  • kjernevåpen

    substantiv våpen hvor sprengvirkningen oppnås ved frigjøring av kjerneenergi ...
  • vaskebrettvei

    substantiv vei med tette tverrgående forhøyninger eller fordypninger ...
  • skrivekurs

    substantiv kurs i skrivning ...
  • psykoterapeut

    substantiv person som driver psykoterapi ...
  • tidligmusikk

    substantiv musikk fra middelalderen, renessansen og barokken, især spilt på originalinstrumenter ...
  • konsentrere

    verb samle (tett sammen), rette (mot ett mål) ha (all) sin oppmerksomhet rettet (mot), med all oppmerksomhet rettet mot én ting gjøre sterkere, renere, f.eks. ved innda...
  • rettebunke

    substantiv bunke med (skriftlige) besvarelser som skal rettes, kommenteres ...
  • forsørgeransvar

    substantiv ansvar som en forsørger har ...
  • stoppesopp

    substantiv redskap (av tre) formet som en hattsopp, brukt som stoppekule ...
  • villmarkspanel

    substantiv panel av grovskårne planker, især brukt til utvendig kledning ...
  • konse

    verb konsentrere seg ...
  • oseanograf

    substantiv person med oseanografi, havforskning som fagområde ...
  • kommaflytting

    substantiv det å flytte kommaet i desimaltall (før en regneoperasjon), det å konsentrere seg om formuleringer (og detaljer) uten reelt å ta tak i vesentlige problemer ...
  • kontraintuitiv

    adjektiv motsatt av hva intuisjonen sier ...
  • sinnslikevekt

    substantiv likevekt, balanse i sinnet ...
  • magesug

    substantiv sugende, sitrende følelse (i magen) av ubehag jf. sug i magen ...
  • førkrigstid

    substantiv tid før en krig ...
  • opphengt

    adjektiv som er hengt opp ...
  • klumpfot

    substantiv fot som er bøyd nedover og vridd innover jf. spissfot ...
  • pri

    substantiv det at noe vurderes eller behandles som viktigere enn noe annet, oppgave, sak e.l. som vurderes eller behandles som viktigere enn noe annet ...
  • protestantisme

    substantiv fellesbetegnelse for de kirkesamfunn, konfesjoner som fikk sitt utspring og preg ved reformasjonen på 1500-tallet jf. sola fide, sola scriptura; ofte til forskjell fra katolisis...
  • grunnforskning

    substantiv forskning som ikke tar sikte på praktisk anvendelse til forskjell fra anvendt forskning ...
  • spredt

    adjektiv (sparsomt) fordelt over et større område, med (større eller mindre) mellomrom, ordnet slik at avstanden mellom de enkelte avdelinger eller kjempende er stør...
  • kleve

    substantiv lite (sove)rom, jf. drengekleve, spiskammer, jf. klevekone, kott, duehus, jf. duekleve, lite studierom (med vegg på tre sider), innredet i et bibliotek e.l. ...
  • skippe

    verb sløyfe, utelate, hoppe over ...
  • kjøttstykke

    substantiv stykke av kjøtt, stykke, bit av kjøtt (fra menneske, dyr) ...
  • pietistisk

    adjektiv som gjelder for eller hører til pietismen (protestantisk bevegelse som oppstod sent på 1600-tallet i Tyskland og som særlig vektlegger studiet av Bibelen, måt...
  • arbeidsfri

    adjektiv fri for arbeid, fri fra å være på jobb ...
  • stoisk

    adjektiv som gjelder stoikerne eller stoisismen, som er behersket og uforstyrrelig rolig ...
  • sosialist

    substantiv tilhenger av sosialisme eller medlem av sosialistisk parti ...
  • klin

    adverb fullstendig ...
  • konsentrasjon

    substantiv (tett) samling, (opp)løsnings eller gassblandings innhold av et stoff, sammendragning (av tropper) i retning av fienden det å konsentrere(s), konsentrat, det å ko...
  • foredra

    verb fremstille (en sak, et emne) muntlig, jf. foredrag, utføre (en opplesning), fremføre (et sangnummer, et musikkstykke e.l.) (på en bestemt måte) ...
  • fortette

    verb få (damp eller gass) til å gå over til væske eller fast form, gjøre tettere, bebygge tettere, trenge seg sammen, kondensere ...
  • inkvisisjon

    substantiv utspørring, jf. inkvisisjonsprinsipp, ransaking, (kirke)rettslig forfølgelse av heretikere (uten formell anklage)(overdreven, uforskammet) utspørring om overbev...
  • sosialisere

    verb gjøre til statseiendom, innordne, tilpasse (individ) til samfunnet, jf. resosialisere, være sosial ...
  • begrense

    verb danne grense for, holde innenfor visse grenser (når det gjelder mengde eller omfang)sette strenge grenser for (noen), (sørge for) å holde seg innenfor visse grense...
  • rullegardin

    substantiv gardin til å rulle opp og ned rundt en stokk med fjærmekanisme, rullegardinmeny ...
  • satse

    verb sette som innsats (i pengespill e.l.), sette inn (som kapital, innsats) i spekulasjon, foretagende e.l. ta sats, sette inn tid, penger, ressurser for å nå et bestemt m&ar...
  • sanse

    verb erfare, oppfatte ved hjelp av sansene, fatte, være oppmerksom (på) tenke (rolig og fattet), være ved bevissthet (kunne) tenke (rolig og fornuftig), komme til seg sel...
  • dikte

    verb skape, forme (et skjønnlitterært verk), arbeide kunstnerisk med språket som uttrykksmiddel, formet av en noens fantasi, forme seg finne på, sette sammen ut fr...
  • skjerpe

    verb gjøre skarp(ere), gjøre (hestesko) skarpere ved å sveise tynt stål i grev og haker og kvesse dem, hugge, skjære til skarpe ender på (tønne...
  • vanskelig

    adjektiv som ikke er lett å stille tilfreds, utilfreds, nøyeregnende, kresen (i valg e.l.) som ikke er lett å gjøre, lære e.l., (unødvendig) innviklet, i...
  • kraft

    substantiv styrke (og sunnhet) (hos et levende vesen), (absolutt) åndelig eller sjelelig, moralsk styrke, forplantningsevne jf. energi, et stoffs evne til å virke på den m&arin...
  • samle

    verb bringe, føre sammen på ett sted, litt etter litt danne seg en mengde føre (eller holde) tett(ere) sammen, trekke, svøpe tett(ere) sammen (omkring noe) bring...
  • sammen

    adverb i fellesskap (i handling, virksomhet), i gjensidig kommunikasjon, i samliv, ekteskap i selskap, til møte, samling e.l. i, til flokk, gruppe e.l., i, til en (uordnet) masse, hau...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...
  • øre

    substantiv organ for hørsel og likevektssans hos virveldyr, fellesbetegnelse for øregang, mellomøre og den indre del av høreorganet med hørenerven, evne (eller...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...

Viser treff 1 til 50 av 50 totalt