Det Norske Akademis Ordbok

konsis

konsis 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkonsist, konsise
nøytrum
konsist
flertall
konsise
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsi:´s], [konsi:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin concisus, perfektum partisipp av concidere 'hugge ned'
BETYDNING OG BRUK
kortfattet
; fast
; presis
EKSEMPLER
  • en konsis uttrykksmåte
  • uttrykke seg konsist
  • en kort og konsis redegjørelse
SITATER
  • hans vidnesbyrd er rolig, greit og konsist, som det anstaar sig en politimands
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 133)
  • gripe det vesentlige ved en sak og gi det en konsis form
     (Egil Rasmussen Mørk demring 84 1934)
  • et meget klart og konsist svar
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 138 1970)
  • notatene var konsise faktaopplysninger om hans hverdager
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • det banket på døra nede. Harde, konsise slag
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
  • språket skal være korrekt, konsist og ikke gi anledning til misforståelser
     (Magne Nylenna et al. (red.) Pasientjournalen 15 2023)