konsistorium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; konsistoriet, konsistorier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
konsistoriet
ubestemt form flertall
konsistorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsisto:´rium]
ETYMOLOGI
fra latin consistorium 'forsamlingssted for keiserens rådgivere, det keiserlige
statsråd'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, om katolske forhold
pavens råd av kardinaler
SITATER
-
Paul den tredje lar tidspunktet for hvert konsistorium bestemme [ved astrologi](A-magasinet 31.08.1929/14)
-
i går holdt pave Benedikt 16. konsistorium i Det apostoliske palass i Vatikanet. Tre helgenkåringer stod på saklisten(Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 174 2014)
-
høytidelige kunngjøringer skjer i offentlig konsistorium, der også grupper som for eksempel biskoper og diplomater har adgang(snl.no 23.06.2025)
2
kirkevesen, især om eldre protestantiske
forhold
råd som bistår statsoverhodet i egenskap av kirkens overhode
| jf. konsistorialrett
SITATER
-
sagen kom under betænkning paa alle landets konsistorier
-
etter forhandlinger med byrådet i 1541 ble det vedtatt å opprette et såkalt konsistorium. Det var et råd av prester som skulle overvåke at alle i byen fulgte kristen moral(Hege Faust et al. Grunnbok i historie 37 2021)