Det Norske Akademis Ordbok

konstantinopel

73 treff

  • fiskemulighet

    substantiv mulighet for fiske ...
  • utentil

    preposisjon, adverb utenfor, utenfra på utsiden, utenfor ...
  • purpurfargeri

    substantiv verksted for farging med purpur, rødfiolett fargestoff jf. fargeri ...
  • snauskallet

    adjektiv som har snau skalle ...
  • gesandtskapshotell

    substantiv bygning hvor sendemann med stab holder til ...
  • leirhus

    substantiv enkelt hus, bosted med vegger som er klint sammen av leire eller oppført av stampet leire ...
  • osman

    substantiv tyrker som tilhører Det osmanske rike ...
  • kramhandler

    substantiv kramkar ...
  • tronsete

    substantiv trone ...
  • nybygging

    substantiv det å bygge nytt eller opp igjen jf. gjenoppbygging ...
  • leirvegg

    substantiv vegg av stampet leire jf. jordvegg ...
  • eksarkat

    substantiv en eksarks provins eller forvaltningsområde ...
  • overherre

    substantiv øverste herre, hersker ...
  • sjømur

    substantiv forsvarsverk i form av mur anlagt i sjøen til forskjell fra landmur ...
  • byggeprosjekt

    substantiv prosjekt som går ut på å oppføre et bygg, bygg som er under planlegging eller oppføring ...
  • skålform

    substantiv form som ligner, minner om en skål ...
  • senbysantinsk

    adjektiv som gjelder forhold i Det bysantinske riket fra 1204 til 1453, da osmanene erobret hovedstaden Konstantinopel jf. tidligbysantinsk, mellombysantinsk ...
  • keiserpalass

    substantiv keisers palass ...
  • hippodrom

    substantiv bane for hesteveddeløp ...
  • panhellensk

    adjektiv som omfatter alle grekere, alle hellenske stater ...
  • landmur

    substantiv forsvarsverk i form av mur på land til forskjell fra sjømur ...
  • ariansk

    adjektiv som hører til, stammer fra, er egen for arianismen ...
  • bagno

    substantiv fengsel for straff-fanger som var dømt til livsvarig straffarbeid jf. slaveri ...
  • høylig

    adverb i høy grad ...
  • jernklinke

    substantiv (dør)klinke av jern ...
  • uovertruffen

    adjektiv som ikke overgås av noe(n) ...
  • østromersk

    adjektiv som gjelder, tilhører, er typisk for den østlige delen av Romerriket (som ble skilt ut som eget keiserrike ved delingen i 395 og gikk under da osmanske tyrkere erobret K...
  • monofysittisk

    adjektiv som gjelder monofysittisme, dvs. kristologisk lære som fremholder at den inkarnerte Kristus kun finnes i én (guddommelig) natur (og ikke både i en guddommelig og en...
  • potentat

    substantiv (mektig) hersker over en stat, innflytelsesrik, ledende person i et samfunn, en krets ...
  • autokefal

    adjektiv selvstyrende ...
  • mellombysantinsk

    adjektiv som gjelder forhold i Det bysantinske riket i perioden fra 800-tallet og frem til år 1204, da korsfarere erobret hovedstaden Konstantinopel jf. tidligbysantinsk, senbysantinsk ...
  • beleiring

    substantiv det å beleire eller være beleiret ...
  • ufredstid

    substantiv krigstid ...
  • jernhanske

    substantiv hanske av jern, stål ...
  • abessinsk

    adjektiv som gjelder Abessinia (Etiopia) og abessiniere (etiopiere) ...
  • assasiner

    substantiv medlem av sjiamuslimsk sekt, beryktet for å rydde motstandere av veien ved snikmord ...
  • bysantinist

    substantiv forsker med Bysants og det bysantinske rikets historie, religion, språk, kulturhistorie som spesialfelt ...
  • palladium

    substantiv hellensk gudebilde (særlig av Pallas (Athene)) som beskytter, beskyttelse (mot fare, overmakt e.l.) ...
  • planlegger

    substantiv person som legger planer, jf. byplanlegger, person som arbeider med planlegging ...
  • sammentreff

    substantiv det å treffe sammen, (tilfeldig) møtes, det at noe inntreffer samtidig ...
  • billedstrid

    substantiv strid om bruk av religiøse (kult)bilder i kirke, gudshus, jf. billedstorm, billeddyrkelse, strid, uenighet om bilders utforming, plassering, berettigelse e.l. ...
  • purpurfødt

    adjektiv som er barn av regjerende keiser og derfor automatisk født til keiserlig verdighet ...
  • relikvie

    substantiv bevart rest, levning (av bygninger, bruksgjenstander eller kunstverker fra eldre tid), (del av) helgens lik eller eiendel, regnet for å ha vernende og hjelpende kraftdyrebar gj...
  • landvei

    substantiv vei, rute over land til forskjell fra sjøvei, vannvei ...
  • vestkirke

    substantiv kirke, del av kristenheten som har (hatt) sitt viktigste senter og sin største utbredelse i de områder som utgjorde den vestlige del av Romerriket, den del av kirken og ...
  • bisette

    verb stede (en avdød) til hvile ved en høytidelig seremoni når avdøde skal kremeres eller når senkingen av kisten finner sted senere (og på et annet ...
  • faste

    substantiv avholdenhet fra mat og drikke eller fra visse fødemidler, særlig etter visse religiøse påbud, fastetid (særlig om tiden fra onsdag etter fastelavnss&o...
  • språkområde

    substantiv geografisk område hvor et språk er (mye) i bruk (i tale og/eller skrift), område som gjelder språk ...
  • økumenisk

    adjektiv som gjelder hele verden (især med det kristne, bysantinske keiserriket som utgangspunkt), som går på tvers av grenser mellom kirkesamfunn ...
  • avleire

    verb avsette i lag (på sin vei gjennom noe) jf. avsette ...
  • arvefiende

    substantiv fiende, uvenn fra gammel tid, motstander gjennom lengre tid, i flere generasjoner djevelen jf. fiende ...
  • faksjon

    substantiv sammenslutning av tilhengere som var viktige tilskuere til romerske og bysantinske hesteveddeløp, gjerne assosiert med en bestemt farge, (uformell, ustabil) politisk grupperin...
  • fortrinnlig

    adjektiv fortrinnsberettiget, utmerketsvært ...
  • bysantiner

    substantiv innbygger av, person fra Bysants ...
  • fastsette

    verb sette (noe/seg) fast (på), bestemmebestemt ...
  • fortrolle

    verb bringe ut av sin vanlige tilstand ved hjelp av trolldom, jf. fortrylle, forhekse, gjøre sterkt inntrykk på ...
  • ikonoklasme

    substantiv billedstorm, det å være motstander av billedkunst i gudshus ...
  • moské

    substantiv muslimenes gudshus ...
  • keiserlig

    adjektiv som tilhører, er knyttet til, utgår fra keiseren (eller keiserverdigheten), verdig en keiser jf. fyrstelig, kongelig ...
  • østkirke

    substantiv kirke, del av kristenheten som har (hatt) sitt viktigste senter og sin største utbredelse i de områder som utgjorde den østlige del av Romerriket, den del av kirk...
  • getto

    substantiv avgrenset del av by hvor jøder er anvist oppholdssted, bydel dominert av etnisk gruppe som lever under trange kår, og som har liten kontakt med resten av samfunnetomr&ar...
  • ikonoklast

    substantiv tilhenger av ikonoklasme, person som angriper eller utfordrer tradisjon, hevdvunne verdier, vedtatte sannheter ...
  • senat

    substantiv rådgivende (og regjerende) forsamling, råd (som opprinnelig bestod av overhodene for de 300 patrisiske slektene), styrende råd i en fristad, (navn på) et av ...
  • navle

    substantiv arr etter navlesnoren, midtpunkt, ende(n) på den stokken en bokrull var rullet om sted på frø hvor stilken har sittet ...
  • østlig

    adjektiv som ligger i, tilhører, er typisk for den delen av noe som ligger (lengst) i øst, som ligger i, tilhører, er typisk for et land, område som ligger i ø...
  • overflødighetshorn

    substantiv stort horn fylt av blomster og frukter, benyttet som symbol på fruktbarhet og overflod, noe eller noen som har et stort, rikt innhold, som rommer mye av noe ...
  • akt

    substantiv høytidelig handling, handling, samleie jf. dåpsakt, statsakt, hovedavdeling av et skuespill, jf. mellomakt, naken modellbilde, maleri av naken modell ...
  • atter

    adverb tilbake, akter, enda (en gang)dessuten ...
  • latinsk

    adjektiv som har med Latium og latinerne å gjøre, jf. romersk, som er skrevet på, skriver seg fra, tilhører e.l. latin, romersk-katolsk, til forskjell fra gresk-ka...
  • ture

    verb streife, flakke, vandre (rundt, omkring), løpe, fare omkring (i faste baner eller runder under los), gå tur (til fots, på ski) holde, drive voldsomt på(dra, f...
  • lære

    verb (ved veiledning) la få innsikt i, viten om, opptre som lærer eller forkynner, forkynne, hevde som sannhet, bringe (noen) til kunnskap om, innsikt i, erfaring om, forst&ari...
  • bare

    adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) ikke annet (eller andre) enn, utelukkende, på noen mulig måte, bortsett fra at ...
  • samme

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: pronomen identisk (med noe annet som nevnes eller er underforstått), jf. lik, uansett, jf. enn, én, ett (og uforandret, med seg selv identisk), felles, uforandret jf. denne, h...

Viser treff 1 til 73 av 73 totalt