Det Norske Akademis Ordbok

konstruksjonsdel

20 treff

  • langskipsforsterkning

    substantiv forsterkning, konstruksjonsdel som skal øke styrken langskips ...
  • langskipsdrager

    substantiv langskips konstruksjonsdel i bunnen på fartøy ...
  • inntømmer

    substantiv innvendig (fremstående) konstruksjonsdel i fartøy, som spant e.l. jf. innved ...
  • avstiver

    substantiv konstruksjonsdel, stang e.l. som tjener til avstivning ...
  • bruddanvisning

    substantiv sprekker, riss eller andre strukturelle feil i et materiale eller en konstruksjonsdel som kan resultere i brudd, påvisning av sprekker, riss og strukturelle feil i et materiale...
  • betongelement

    substantiv konstruksjonsdel av betong som blir støpt enten ved siden av selve bygget eller prefabrikkert ...
  • armering

    substantiv det å armere, skyts, ammunisjon o.l. som en festning eller et skip er armert med, avstivende konstruksjonsdel, forsterkning jf. armeringsstål, betong ...
  • dybel

    substantiv blindnagle av tre som forbinder parallelle trestykker, brukt f.eks. i lafteverk og trebåter, konstruksjonsdel som overfører skjærkraft mellom to forskjellige mater...
  • utligge

    verb ligge fremme, jf. utlegge, som ligger, strekker seg ut fra underlaget, som har mistet formen på grunn av langvarig bruk ...
  • forbinding

    substantiv det å forbinde(s), tøystykke som man forbinder med, konstruksjonsdel som i særlig grad gir et fartøy dets styrke ...
  • horisontal

    substantiv horisontal, vannrett linje, horisontal, vannrett konstruksjonsdel e.l., den vannrette, liggende stillingen ...
  • profil

    substantiv omrissform av konstruksjonsdel, særlig av tverrsnitt av bjelke, list, gesims, profilstål e.l., fremspringende, opphøyet detalj (list, gesims, bånd, kant e.l.)...
  • bjelke

    substantiv kraftig konstruksjonsdel av tømmer, jern, betong e.l. til å bruke i byggverk, grantømmer på 9–10 tommer (eller mer) i toppen som man hugger hollandske ...
  • vertikal

    substantiv loddrett linje, loddrett, oppreist stilling, stående konstruksjonsdel vertikalsirkel, forbindelse av minst tre vertikalporter etter hverandre på linje nedover bakken, of...
  • pålegg

    substantiv det å legge(s) på, lag, skive av ost, kjøtt, syltetøy e.l. til å legge på brødskive, knekkebrød e.l., stykke av tre eller metall ...
  • bærer

    substantiv person som bærer noe (særlig som fast oppgave), mann (godkjent av jernbanemyndighetene, med nummerert uniformslue) som har til yrke å bære bagasje e.l. person ...
  • skaft

    substantiv spyd, (langt, sylindrisk) håndtak på våpen eller redskap, rund del av åre (som ikke omfatter bladet), kort rep som danner håndtak på grime jf. pil...
  • kjøl

    substantiv konstruksjonsdel langs midtlinjen av et fartøys bunn (som på seilfartøy gir vektstabilitet), skip jf. stangkjøl, platekjøl, senkekjøl, il, la...
  • rør

    substantiv vann- eller sumpplante med slank og hul stengel, gressplante med høy, stiv stengel, avskåret stengel eller stengelstykke av rør, brukt som underlag for puss p&arin...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt