kontemplere
verb
MODERAT BOKMÅLkontemplerte, kontemplert, kontemplering 
preteritum
kontemplerte
perfektum partisipp
kontemplert
verbalsubstantiv
kontemplering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåntemple:´rə]
ETYMOLOGI
jf. tysk kontemplieren, fransk contempler, engelsk contemplate; fra latin contemplari 'betrakte'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
være opptatt av kontemplasjon
SITAT
-
kontemplere heller enn å leve livet(Jan Kjærstad Menneskets felt 289 1997)
2
tenke grundig over
; gruble over
; fordype seg i
; samle sine tanker om
SITATER
-
avisene … vil kontemplere en regjeringskrise med færre motforestillinger enn parlamentarikerne(Minervas kvartalsskrift 1964/1/58/2)
-
stolen Molière satt i like før han døde … kan [vi] kontemplere i en utstillingsmontre på Comédie Française i Paris
-
det virker som om de ønsker at flest mulig skal stoppe og kontemplere hvordan befruktningen har funnet sted
-
når vi kontemplerer Kristi ansikt, blir vi åpne for å motta det treenige livs mysterium(katolsk.no 2006)
-
hun [ville] jevnlig … vende tilbake til stedet for å kontemplere livets uforgjengelige karakter(Jan Kjærstad En tid for å leve 84 2021)