korollar
substantiv
BØYNINGet; korollaret, korollarer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
korollaret
ubestemt form flertall
korollarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[korola:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin corollarium 'naturlig konsekvens; tillegg(sbevis)', av latin corollarium 'krans av blomster og gull eller sølv, særlig gitt som gave til skuespiller'
BETYDNING OG BRUK
matematikk
følge, følgesetning av et teorem eller en proposisjon
SITAT
-
korollar [3.5.5 sier at] ethvert reelt polynom av odde grad har en reell rot(Tom Lindstrøm Kalkulus (2006) 138)| jf. polynom