Det Norske Akademis Ordbok

kortesje

kortesje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kortesjen, kortesjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kortesjen
ubestemt form flertall
kortesjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårte:´ʃə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk cortège, fra italiensk corteggio 'følge av ledsagere'
BETYDNING OG BRUK
rekke av biler, vogner eller båter
; æresfølge
; opptog
SITATER
  • den kongelige kortége kjørte frem
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 12)
  • de vakreste biler i dagens kortege
     (Aftenposten 1931/282/2/7)
  • [vi] vinket vemodig farvel til dem der de kjørte i kortesje ned til brygga
     (Dag Solstad Roman 1987 68 1987)
  • kortesjen av svarte, nypolerte biler kjører sakte over gult løv i alleen bak Slottet
     (Aftenposten 19.10.2013/30)