krakelere
verb
MODERAT BOKMÅLkrakelerte, krakelert, krakelering 
preteritum
krakelerte
perfektum partisipp
krakelert
verbalsubstantiv
krakelering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krak(ə)le:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
behandle overflate, glasur (på keramikk, porselen, maling), så det gir nett, mønster av fine
sprekker
; lage dekorerende sprekker eller rifter (i glass, glasur
e.l.)
EKSEMPLER
-
krakelere keramikk
-
krakelert porselen
SITATER
-
krakelerte ting(Morgenbladet 1934/250/6/2)| stentøy
-
dame eller herre som kan dekorere og krakulere pergamentskjermer(Aftenposten 1938/309/12/4)
-
han heller rødvin i tjukke kopper han har lagd, med krakkelert glasur(Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
-
en gul, krakkelert kaffekopp(Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
2
om overflater
sprekke
; revne
EKSEMPLER
-
et krakelert veidekke
-
krakelerte egg
-
husets fasade krakelerer
SITATER
-
man fant en blypartikkel på [frontglassets] innside, og glasset var litt krakkelert(Dagbladet 1964/228/3/1)
-
det krakelerte skinnsetet(Lars Mytting Svøm med dem som drukner 42 2014)
-
[gamle, tørre oljemalerier] bør ligge flatt og ikke rulles sammen, for da risikerer man at malingen krakelerer og bildet ødelegges(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
-
overførtet lyn fikk nattehimmelen til å krakelere over horisonten(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2.1
overført, om en ytre fremtoning
sprekke, revne, gå i stykker (slik at ens sanne natur
viser seg)
EKSEMPEL
-
familiens fasade krakelerer
SITATER
-
vi har hatt tildragelser som har krakelert troen på rettsstatens soliditet(Morgenbladet 1985/24/1/7)
-
krakelert livsanskuelse| som har slått sprekker
-
en edel maske av kristne eller politiske dyder krakellerer og avslører en skjult natur – eller «dyrisk» side
-
hennes verden krakelerer