Det Norske Akademis Ordbok

kremere

kremere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkremerte, kremert, kremering
preteritum
kremerte
perfektum partisipp
kremert
verbalsubstantiv
kremering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kreme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin cremare 'brenne'
BETYDNING OG BRUK
brenne avdød til aske (f.eks. i krematorium)
SITATER
  • nå ble alle kremert ved lov
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 270 1974)
  • begge har vært kremert, og de brente beina er plassert i et romersk bronsekar
     (Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 103 2000)
  • det ulmet ennå i glørne etter en kremering. Et stykke unna forberedte man et nytt bål
     (Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 387 2002)
     | jf. kremeringsbål
  • faren for epidemier gjør at lokale myndigheter vil begrave eller kremere likene så fort som mulig
     (bt.no (Bergens Tidende) 30.12.2004)
  • i jødedommen blir den døde begravet, man skal ikke kremeres
     (Carine Holt et al. Store spørsmål 177 2022)
overført, muntlig, spøkefullt
 brenne
; svi
SITATER
  • han [fikk] servert en biff som nærmest var et stykke kremert kjøtt, halvveis forkullet og iallefall knusktørt
     (Sandefjords Blad 31.05.1969/6)
  • grill (nesten) hva du vil, men unngå tabbene som kremerer kotelettene dine
     (Rogalands Avis 23.05.1998/24)
  • dette er noe annet enn amatørens kremerte biffer
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 16.10.2011)
  • Folk har det gjerne litt travelt når de griller. Bruk litt tid. Da slipper man å kremere kjøttet
     (Telen 28.06.2014/24)