Det Norske Akademis Ordbok

kriminalpolitiet

12 treff

  • kriminalbetjent

    substantiv lavere tjenestemann i kriminalpolitiet ...
  • kriminalpoliti

    substantiv politi som har til oppgave å etterforske lovbrudd til forskjell fra ordenspoliti ...
  • callboy

    substantiv mannlig prostituert (som man kan komme i forbindelse med over telefon) ...
  • mordkommisjon

    substantiv (uoffisiell betegnelse for) etterforskningsgruppe som bistår politikamre ved etterforskning av alvorlige forbrytelser ...
  • kroniker

    substantiv person som lider av en kronisk sykdom, person som er kronisk narkoman ...
  • deal

    substantiv (muntlig) avtale, narkotikahandel ...
  • dødsgjeng

    substantiv gjeng, gruppe av (tøffe, brutale) personer som utfører et livsfarlig oppdrag (under krig, kamp e.l.), gruppe av spesialopplærte tollere eller politifolk som utf&o...
  • detektiv

    substantiv person som arbeider med å etterforske ømtålige eller kriminelle forhold for private kunder, person som snuser i andres saker jf. privatdetektiv, tjenestemann ved kr...
  • hovedkvarter

    substantiv oppholdssted for de høyeste militære sjefene og deres stab, jf. kvarter, tilholdssted for sentral ledelse, administrasjon i en virksomhet, viktigste tilholdssted eller ...
  • hasjisj

    substantiv harpiks av cannabisplanten, brukt som rusmiddel, jf. hamp, cannabis, marihuana, hamp ...
  • parole

    substantiv kjenningsord i felt, passord som en inspiserende offiser må legitimere seg med overfor en vaktkommando, dagsbefaling gitt av en kommandant orienterende møte, samling, sam...
  • vitne

    substantiv vitnesbyrd, noe som taler for eller bekrefter et utsagn, en påstand, et forhold, noe som kan brukes som bevismateriale i en anklage e.l. person som ser, hører eller har s...

Viser treff 1 til 12 av 12 totalt