kringle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kringlen, kringler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kringlen
ubestemt form flertall
kringler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`ŋlə]
ETYMOLOGI
av norrønt kringla 'krets, ring'; i denne betydningen jf. tilsvarende middelnedertysk kringele 'ring; rundt bakverk'
BETYDNING OG BRUK
2
sjøfart
stoppeknop formet som
et 8-tall eller en kringle, brukt
på tampen, enden av tau for at det ikke skal løpe ut (av blokk e.l.)
| jf. burknop
3
bakverk formet som en ring eller som to sammenslyngede
runde eller ovale ringer
| jf. også kringlestang
SITATER
-
kringle med mandeldryss og eplefyll
-
hun hadde vært på kafeen og kjøpt både kaffe og kringle(Ole Robert Sunde Langsom marmor 122 2022)
4
håndball
det å sno ballen rundt en motspiller mens man støtter
den ene hånden i gulvet