Det Norske Akademis Ordbok

kronprinsen

73 treff

  • kronprinselig

    adjektiv som gjelder kronprinsen jf. prinselig ...
  • kronprinsfamilie

    substantiv kronprinsen og hans nærmeste familie jf. kongefamilien ...
  • bryllupsmåltid

    substantiv måltid (særlig middag) under feiring av bryllup ...
  • sørgefølge

    substantiv likfølge ...
  • fyrsteverdighet

    substantiv fyrstelig verdighet ...
  • dobbeltkvartett

    substantiv kvartett hvor de fire stemmene er dobbelt besatt, gruppe av åtte sangere som fremfører en dobbeltkvartett jf. kvartett ...
  • forsvarssjef

    substantiv øverste faglige sjef for det norske forsvaret ...
  • reim

    substantiv attraktiv kvinne, se rem ...
  • krompen

    substantiv kronprinsen ...
  • inoffisiell

    adjektiv ikke offisiell ...
  • fireårig

    adjektiv som er fire år gammel, som (normalt) varer, har vart i, gjelder for fire år ...
  • aveske

    verb avkreve ...
  • frigjøringsdag

    substantiv dag, dato da et område frigjøres fra en okkupasjonsmakt jf. frigjøring ...
  • hjemmestyrke

    substantiv militær styrke som holder til i hjemlandet ...
  • intrigemakeri

    substantiv det å intrigere ...
  • klipperfly

    substantiv flybåt brukt på ruter over Atlanterhavet og Stillehavet i 1930- og 1940-årene ...
  • selvstendighetsbevegelse

    substantiv bevegelse, organisert virksomhet, hvis mål er (nasjonal) selvstendighet ...
  • baksnakke

    verb baktale ...
  • gallauniform

    substantiv uniform (i politiet og Forsvaret, især Hæren) til bruk ved parader og høytidelige anledninger jf. galla ...
  • radiotale

    substantiv tale som kringkastes, sendes på radio ...
  • statsflagg

    substantiv nasjonalflagg med splitt og tunge ...
  • statsråd

    substantiv besluttende møte på Slottet av regjeringens medlemmer (ministrene) under Kongens (statsoverhodets) ledelse, råd dannet av en regjerings medlemmer ...
  • fremsnakke

    verb snakke positivt om person som ikke er til stede til forskjell fra baksnakke ...
  • geheimestatsråd

    substantiv dansk-norske og danske kongers regjeringsråd 1772–1866 ...
  • sminkedukke

    substantiv dukke(hode) brukt til lek, øving med sminke, person (især kvinne) som bruker mye sminke jf. dukke ...
  • opphøyning

    substantiv forhøyning ...
  • pulsklokke

    substantiv innretning, ofte i form av digitalt armbåndsur, som måler hjertefrekvens ...
  • adjutantdagbok

    substantiv dagbok, journal ført av en adjutant for en kongelig fra myndighetsalder ...
  • myndighetsdag

    substantiv fødselsdag da man blir myndig ...
  • debarkere

    verb sette av (tropper eller materiell) fra skip (eller jernbane), gå fra borde motsatt embarkere ...
  • fanejunker

    substantiv underoffiser av høyeste grad i infanteriet ...
  • sensasjonspresse

    substantiv presse hvor oppslagene er preget av sensasjonelt stoff og sensasjonell form jf. skandalpresse ...
  • stivsinn

    substantiv egensindighet ...
  • kvinnenavn

    substantiv navn av kvinne, navn på kvinne ...
  • odium

    substantiv motvilje mot noe(n) ...
  • pesk

    substantiv plagg av reinkalvskinn med hårene ut, brukt især av samer ...
  • krigsinnsats

    substantiv innsats lagt ned under krig ...
  • kronprinsesse

    substantiv prinsesse som er nærmeste tronarving (især den regjerende monarks (eldste) barn), ektefelle til kronprins, utpekt, påtenkt, ventet kvinnelig avløser, etterf...
  • parademarsj

    substantiv høytidelig marsj (med særegen benføring) ved parade jf. hanemarsj ...
  • republikansk

    adjektiv som er typisk for en republikk og republikanere, som gjelder republikanere i USA ...
  • foretrede

    substantiv det å bli mottatt av en (rangs)person ...
  • kjørerein

    substantiv tamrein som brukes til kjøring, som trekkdyr ...
  • regent

    substantiv hersker, styrer (over et land, et folk, en stamme e.l.), person som regjerer i et monarki, især tronarving eller fyrste som regjerer når det egentlige statsoverhodet er m...
  • bulke

    verb slå, trykke bulk(er) i, skade ved kollisjon, slå bulk(er) støte sammen (med noe) (slik at det oppstår bulker) ...
  • visekonge

    substantiv adelig person eller høy embetsmann som er lokal stedfortreder for en monark i et (delvis) selvstendig land som inngår i en større statsdannelse, f.eks. i et koloni...
  • kronprins

    substantiv prins som er nærmeste tronarving (især den regjerende monarks (eldste) barn (eller sønn)), til forskjell fra arveprins, utpekt, påtenkt, ventet mannlig avl&o...
  • konferere

    verb drøfte, diskutere (en sak), sammenholde, sammenligne (tekst e.l.)jevnfør ...
  • rykteflom

    substantiv stor mengde av rykter som sprer seg ...
  • gemakk

    substantiv prektig utstyrt værelse, lite rom ...
  • høytflyvende

    adjektiv som flyr høyt, som stiler høyt ...
  • skarping

    substantiv skarp person, jf. sharper, dram ...
  • storkors

    substantiv høyeste kors av en orden, person som bærer eller er tildelt storkors ...
  • unåde

    substantiv (høyere makts, makthavers) vrede, mishag, uvilje (overfor undersått, underordnet person), det å være eller bli rammet av makthavers mishag, misnøye (m...
  • fortellerstemme

    substantiv den stemme som forteller i en litterær tekst, en film e.l. jf. forteller ...
  • adjutant

    substantiv offiser som tjenestegjør som medhjelper for høyere offiser eller for fyrstelig person, politiadjutant, medhjelper ...
  • pønske

    verb prøve å tenke ut en (lur, listig) plan, idé e.l. ...
  • baron

    substantiv kronvasall, lendmann, adelsmann med rang under greve (i Danmark-Norge med tittel innført 1671), tilsvarer friherre om forhold i visse andre land, person som tjener seg rik p...
  • edvardiansk

    adjektiv som gjelder eller tilhører perioden 1901–10, da Edvard VII var konge av Storbritannia ...
  • svenske

    substantiv person fra Sverige, svenskene svensk fartøy, svensk mynt eller pengeseddel, norsk-svensk unionsmerke i det norske handelsflagget 1844–98 ...
  • familiær

    adjektiv som tilhører, regnes med til en familie, arvelig, genetisk betinget uformell, (påtrengende) fortrolig som man kjenner til eller kjenner igjen ...
  • utbringe

    verb bringe, bære ut (til kunder, adressater e.l.), gjøre (melding, rykte e.l.) kjent trekke ut, gi i fortjeneste, utbytte (ved salg), oppfordre (de tilstedeværende) t...
  • troppe

    verb troppe på, troppe av, troppe inn, troppe opp ...
  • spiss

    adjektiv som har odd eller spiss, til forskjell fra stump, butt, som smalner (sterkt og ender i en spiss), som har skarpe, markerte trekk eller former skarpt syrlig, skarp ...
  • blotte

    verb avdekke, avkle (for å vise frem), avdekke seg legge åpen for angrep (ved å fjerne noe som beskytter eller ved å unnlate å ta beskyttende forholdsregler),...
  • representere

    verb tjene som, være (typisk) eksempel på, utgjøre opptre på vegne av, i stedet for, være (valgt) medlem av offentlig forsamling, råd e.l. for (en valg...
  • offisiell

    adjektiv som gjelder, følger, hører til et embete, som skriver seg fra, er fastsatt, godkjent av en (stats)myndighet, som følger med, hører til en bestemt autorite...
  • deres

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. dereses, ...
  • runde

    verb forme, gjøre mer rund, gjøre krum, la (språk, fremstilling, kunstverk e.l.) få en helstøpt, harmonisk form jf. avrunde, anta en rund form, stå, ...
  • høyhet

    substantiv høy, fornem stand, stilling, guddommelig opphøyethet det å være hevet over det hverdagslige, det alminnelige, opphøyet makt, opphøyet, sublimt ...
  • prikke

    verb stikke med (fint og) spisst redskap, stikke hull på eller i, påføre eller påstemple (førerkort) prikk for trafikkforseelse, markere med prikk ved hjelp...
  • lenke

    substantiv bånd (til å holde noe(n) fast, fanget med) dannet av en rekke (grove) metallringer som er hektet, stukket inn i hverandre så de kan bevege seg, (pynte)kjede av metal...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 73 av 73 totalt