Det Norske Akademis Ordbok

kroppens

100 treff

  • homotoksologi

    substantiv (alternativ) behandling som skal stimulere kroppens immunforsvar ...
  • fasongstrikke

    verb strikke (plagg) etter kroppens form jf. fasong, formstrikke ...
  • figursy

    verb sy et plagg i en fasong som passer til en persons figur (og fremhever kroppens former), som er sydd i en fasong som passer til en persons figur (og fremhever kroppens former) ...
  • sagittalplan

    substantiv plan som tenkes loddrett gjennom kroppens midtlinje fra for- til baksiden ...
  • anoksi

    substantiv oksygenmangel i kroppens vev ...
  • endoskop

    substantiv rørformet instrument med lys og speilanordning, til undersøkelse i kroppens hulrom ...
  • grovmotorikk

    substantiv kroppens større, grovere bevegelser, særlig bevegelse av armer og ben til forskjell fra finmotorikk ...
  • magnetfeltterapi

    substantiv magnetterapi ...
  • kroppstyngde

    substantiv kroppens tyngde ...
  • energibehov

    substantiv (så eller så stort) behov for energi ...
  • glukosetoleranse

    substantiv kroppens evne til å omsette, tolerere glukose jf. toleranse ...
  • aldosteron

    substantiv hormon fra binyrebarken, som påvirker kroppens omsetning av salt og vann ...
  • immunforsvar

    substantiv kroppens forsvar mot infeksjoner som bygger på immunreaksjoner ...
  • allergisere

    verb fremkalle allergi (overfølsomhetsreaksjon ved at kroppens immunsystem reagerer på visse stoffer) ...
  • ubikinon

    substantiv koenzym som finnes i alle kroppens celler og membraner ...
  • ubikvitin

    substantiv lite protein som er til stede i alle kroppens celler ...
  • addusere

    verb føre eller vri en kroppsdel innover mot kroppens midtlinje jf. abdusere ...
  • elastin

    substantiv protein som især finnes i kroppens elastiske bånd, f.eks. i nakkebåndet og arterienes vegger ...
  • motstandsevne

    substantiv evne til å stå imot eller gjøre motstand ...
  • benhvelv

    substantiv hvelv, rom dannet av kroppens skjelett eller hodeskallen jf. ben ...
  • barotraume

    substantiv skade på organismen som oppstår når atmosfæretrykket i kroppens hulrom blir forskjellig fra atmosfæretrykket i omgivelsene ...
  • binyre

    substantiv liten kjertel på toppen av nyren ...
  • hemokromatose

    substantiv sykelig avleiring av jern i kroppens organer ...
  • serumjern

    substantiv del av kroppens jern som finnes i serum ...
  • pinlighetsterskel

    substantiv grense for hva man oppfatter som pinlig ...
  • hornsikade

    substantiv sikade med hornformet utvekst på hver side av halsskjoldet og en lang, smal pigg bakover i hele kroppens lengde vitenskapelig navn Centrotus cornutus ...
  • leptin

    substantiv hormon som regulerer kroppens fettlagre og metthetsfølelsen ...
  • lipoprotein

    substantiv protein som består av en proteinkomponent og en fettstoffkomponent ...
  • motvendt

    adjektiv som er vendt imot (hverandre) motsatt fravendt ...
  • abdusere

    verb føre en kroppsdel ut fra kroppens midtlinje jf. addusere ...
  • glukosebelastning

    substantiv test for å undersøke kroppens evne til å omsette glukose, først og fremst ved mistanke om diabetes ...
  • kinesiologi

    substantiv lære(n) om kroppens bevegelser, diagnostisk metode innen kiropraktikk ...
  • billettkjøper

    substantiv person som kjøper, har kjøpt billett ...
  • biopati

    substantiv (naturmedisinsk) terapi som går ut på å gjenoppbygge organismen som helhet etter sykdom og styrke immunsystemet ...
  • månedsblad

    substantiv blad, avis som utkommer én gang i måneden jf. månedsskrift, månedsavis ...
  • bimanuell

    adjektiv som utføres med begge hendene ...
  • flyvehud

    substantiv hudfolder mellom lemmene og kroppens sider hos enkelte virveldyr og som tjener til å bære dyrene i luften ...
  • immunsvar

    substantiv immunreaksjon ...
  • hypokalemi

    substantiv for lavt innhold av kalium i blodet ...
  • parallellutvikling

    substantiv utvikling på to eller flere områder som viser motsvarighet uten at det kan påvises gjensidig direkte påvirkning jf. parallell ...
  • cirkadisk

    adjektiv som gjelder det biologisk bestemte forløp i en organisme gjennom et døgn ...
  • triggerpunkt

    substantiv ømt, følsomt punkt på kroppen, f.eks. i en muskel, som kan utløse sterke smerter ved berøring eller trykk, og som er årsak til eller symptom p&...
  • dyskrasi

    substantiv sviktende balanse i et organs funksjon eller i en del av stoffskiftet (spesielt hvis årsaken er ukjent), uheldig sammensetning av kroppens væsker ...
  • depotfett

    substantiv fett (i kroppen) som er lett tilgjengelig for nedbrytning og omsetning, f.eks. til energi ...
  • intensivbehandling

    substantiv behandling av pasienter med akutt og livstruende svikt i ett eller flere av kroppens organsystemer ...
  • lovtrell

    substantiv person som er slavisk og ensidig bundet av lovens bokstav ...
  • avfallsprodukt

    substantiv avfall fra en (naturlig eller menneskeskapt, teknisk) prosess ...
  • magnettomografi

    substantiv billedfremstilling av kroppens indre organer ved hjelp av magnettomograf (apparat for billeddiagnostikk ved hjelp av magnetisk resonans) ...
  • oksygenbehov

    substantiv mengde oksygen som et vev eller en organisme trenger for å opprettholde sin normale funksjon ...
  • SAR-verdi

    substantiv den radiofrekvente effekten fra mobiltelefon som kan tas opp i kroppens vev og bli omdannet til varme ...
  • jerndepot

    substantiv lager av jern i kroppen, hovedsakelig lokalisert til benmarg, lever og milt ...
  • mucin

    substantiv glykoprotein som dannes i alle slimproduserende celler og er hovedbestanddel i slim ...
  • næringsemne

    substantiv fødeemne, emne, stoff i matvare ...
  • utsondring

    substantiv det å utsondre(s), noe (væske, lukt) som utsondres ...
  • immunolog

    substantiv medisiner som er spesialist i immunologi, læren om årsakene til immunitet og om kroppens forsvarsmekanismer overfor sykdom ...
  • lysosom

    substantiv organell med spaltende og oppløsende enzymer ...
  • probe

    substantiv (rørformet eller nålformet) instrument som brukes til å undersøke kroppens hulrom, kroppsvæsker og vev jf. ultralydprobe ...
  • pirquetprøve

    substantiv prøve på kroppens reaksjon på tuberkulosesmitte ved at man risper i huden og smører på tuberkulin jf. tuberkulinprøve ...
  • psykomotorisk

    adjektiv som gjelder psykens, sinnstilstandens innvirkning på muskelbevegelsene ...
  • finmotorikk

    substantiv kroppens finere bevegelsesfunksjon, særlig den som gjelder bevegelser utført med hender og fingre til forskjell fra grovmotorikk ...
  • overflatecelle

    substantiv epitelcelle ...
  • vagusnerve

    substantiv innvollsnerve ...
  • immunologi

    substantiv lære(n) om årsakene til immunitet og om kroppens forsvarsmekanismer overfor sykdom ...
  • respirasjonsdepresjon

    substantiv undertrykkelse av (kroppens evne til) respirasjon, pusting ...
  • bløtdel

    substantiv bløtvev ...
  • fytokjemikalie

    substantiv kjemisk forbindelse i planter (som kan påvirke kroppens fysiologi) ...
  • genmateriale

    substantiv genom, del av et genom ...
  • hypertensjon

    substantiv forhøyet (blod)trykk jf. hypotensjon ...
  • lymfocytt

    substantiv fellesbetegnelse for hvite blodceller med spesielle oppgaver i kroppens immunforsvar jf. B-lymfocytt, T-lymfocytt ...
  • hjernehalvdel

    substantiv en(hver) av de to delene som storhjernen er delt i ...
  • adaptogen

    substantiv naturlig stoff som skal regulere kroppens fysiologi og øke dens tilpasningsevne, og slik motvirke stress ...
  • egenerklæring

    substantiv erklæring som gjelder en selv eller noe som er ens eget jf. egenmelding ...
  • kinesiologisk

    adjektiv som gjelder (læren om) kroppens bevegelser, jf. kinesiologi, som gjelder kinesiologi (en diagnostisk metode innen kiropraktikk) ...
  • kollagen

    substantiv fiberprotein fra bl.a. hud, bindevev og knokler (som utgjør ca. 1/3 av kroppens samlede proteinvekt) ...
  • kontrastmiddel

    substantiv stoff (løsning, kjemisk forbindelse) som føres inn i kroppen for å gjøre røntgenbilder tydeligere jf. kontrast ...
  • qigong

    substantiv puste- og bevegelsesteknikker først utviklet i Kina, bygget på (vitenskapelig ubegrunnede) forestillinger om livskraften qi og dens sirkulasjon gjennom kroppens energikan...
  • underbuksehumor

    substantiv halvgrov, plump humor (som dreier seg om kroppens funksjoner) ...
  • kjønnslighet

    substantiv det å være kjønnslig ...
  • jordenergi

    substantiv geotermisk energi, energi, kraft fra (bestemte steder på) jorden, med innvirkning på menneskers liv og helse ...
  • koordinasjonsevne

    substantiv evne til å få kroppens bevegelser til å virke sammen ...
  • tåleevne

    substantiv evne, kraft til å tåle (konkret eller abstrakt) påkjenning ...
  • allergiker

    substantiv person som lider av allergi (overfølsomhetsreaksjon ved at kroppens immunsystem reagerer på visse stoffer) ...
  • beltedyr

    substantiv dyr i familien beltedyr, jf. beltemus, kjempebeltedyr, familie av pattedyr i ordenen gomlere hvor kroppens overside er dekket av plateformede hornskjell vitenskapelig navn Dasypodida...
  • blotstein

    substantiv stein som det ble blotet på ...
  • GHB

    substantiv gammahydroksybutyrat, stoff som finnes naturlig i alle kroppens celler (især i hjernen), kunstig fremstilt til bruk som legemiddel eller rusmiddel ...
  • immunologisk

    adjektiv som gjelder (læren om) årsakene til immunitet og om kroppens forsvarsmekanismer overfor sykdom ...
  • hypotalamus

    substantiv nervesentrum (under talamus) for bl.a. kroppstemperatur, søvn, væskebalanse ...
  • humoralpatologi

    substantiv læren om at alle prosesser i kroppen henger sammen med (forholdet mellom) kroppsvæskene ...
  • interstitiell

    adjektiv som utfyller mellomrom ...
  • medianlinje

    substantiv midtlinje (især brukt om linje som går midt mellom to lands kyster), tenkt vertikal linje som trekkes gjennom kroppens midtpunkt, tenkt linje gjennom kroppen hvor s&arin...
  • sideleie

    substantiv leie, liggestilling hvor man ligger på en av kroppens sider til forskjell fra mageleie og ryggleie ...
  • autoimmun

    adjektiv som er fremkalt eller preget av pasientens eget immunapparat ...
  • endorfin

    substantiv stoff (peptid) i hjernen med morfinlignende virkning ...
  • folsyre

    substantiv vannløselig vitamin som hører til B-vitaminene (B9-vitamin), og særlig finnes i lever, kjøtt (muskulatur) og grønnsaker ...
  • grundtvigianer

    substantiv tilhenger av grundtvigianismen ...
  • antigen

    substantiv stoff som fremkaller antistoffer når det innføres i organismen ...
  • abduksjon

    substantiv bevegelse av en kroppsdel bort fra kroppens midtlinje, syllogisme hvor det første premisset nødvendigvis er sant, mens det påfølgende og dermed konklusjone...
  • biotin

    substantiv ett av de vannløselige B-vitaminene (B7), som trengs i små mengder og er viktig for kroppens omdannelse av mat til energi ...
  • ciskjønnet

    adjektiv som identifiserer seg med sitt biologiske kjønn til forskjell fra transkjønnet ...
  • kjernemuskulatur

    substantiv rygg- og magemuskler som aktiviserer og holder ryggsøylen i en stabil posisjon ...

Viser treff 1 til 182 av 182 totalt