Det Norske Akademis Ordbok

kroppslige

47 treff

  • somatikk

    substantiv del av medisinen som behandler kroppslige sykdommer ...
  • anomalitet

    substantiv uregelmessighet jf. abnormitet ...
  • kroppsøving

    substantiv (handling foretatt for å oppnå) styrking av kroppen og utvikling av kroppslige ferdigheter , skolefag som skal styrke kroppen og utvikle kroppslige ferdigheter ...
  • autoerotikk

    substantiv adferd som springer ut av autoerotisme ...
  • kroppsøvelse

    substantiv (handling foretatt for å oppnå) styrking av kroppen og utvikling av kroppslige ferdigheter jf. kroppsøving ...
  • manipulasjonsteknikk

    substantiv teknikk, fremgangsmåte benyttet under manipulasjon av kroppslige lidelser (især av massør eller kiropraktor) ...
  • kroppsløs

    adjektiv som er uten kropp, løsrevet fra det kroppslige abstrakt ...
  • biometri

    substantiv vitenskapelig felt hvor man bruker statistiske metoder på biologiske problemer, f.eks. i genetikk, evolusjonsteori, økologi eller antropologi (antropometri), metode til ...
  • slektsmerke

    substantiv (kroppslige eller mentale) egenskaper som nedarves i en slekt jf. merke ...
  • vitalist

    substantiv tilhenger av vitalisme ...
  • gytjebad

    substantiv bad i gytje, brukt ved revmatiske sykdommer ...
  • badeanstalt

    substantiv (offentlig) anlegg med bademuligheter jf. kuranstalt ...
  • ikke-verbal

    adjektiv som foregår uten bruk av ord, (talt eller skrevet) språk til forskjell fra verbal ...
  • panikklidelse

    substantiv psykisk lidelse kjennetegnet ved plutselige, hyppige og tilbakevendende angstanfall, ofte med hjertebank, skjelvinger, pustevansker og andre kroppslige symptomer jf. panikk og lidelse...
  • konversjon

    substantiv omvendelse til en annen religion eller konfesjon, det at psykiske konflikter kommer til uttrykk i form av kroppslige symptomer, knyttet til dissosiativ lidelse, orddannelse ved ordk...
  • koordinasjonsevne

    substantiv evne til å få kroppens bevegelser til å virke sammen ...
  • mistilpassethet

    substantiv det å ikke eller i (altfor) svak grad ha tilpasset seg (personlig, sosialt, kulturelt) ...
  • qualia

    substantiv kvalitative egenskaper ved erfaringer ...
  • kjennemerke

    substantiv kjennetegn ...
  • fallogosentrisme

    substantiv struktur eller stil i tankegang, tale eller skrift (ofte ansett som typisk for tradisjonell vestlig filosofi, kultur eller litteratur) som blir dekonstruert for at man skal se hvordan...
  • kuranstalt

    substantiv anlegg for medisinsk kur ...
  • inaktivitet

    substantiv det å være inaktiv, manglende kjemisk eller terapeutisk virkeevne hos et stoff, ofte fremkalt gjennom en bestemt prosess eller behandling ...
  • psykosomatisk

    adjektiv som gjelder samspillet mellom kropp og sjel ...
  • sansning

    substantiv det å erfare, oppfatte gjennom sansene ...
  • premenstruell

    adjektiv som går forut for menstruasjonen ...
  • dematerialisere

    verb frigjøre fra materien eller det kroppslige jf. diskarnert ...
  • tilrede

    verb påføre kroppsskade ...
  • velskapt

    adjektiv normalt skapt (uten kroppslige, fysiske skavanker), velformetvel oppbygd og formet ...
  • velutrustet

    adjektiv vel, rikelig utrustet (med det nødvendige til et bestemt formål), jf. velrustet og velutstyrt, vel utrustet med evner og forstand ...
  • livsens

    adjektiv livets jf. f.eks. livsensbok, livsensgjerning, livsenskraft, livsenslyst, livsensånde ...
  • opprustning

    substantiv det å ruste(s) opp, det å heve standarden (på noe)forbedring av kroppslige eller mentale egenskaper ...
  • sykehus

    substantiv institusjon som undersøker og behandler (alvorlig) syke ...
  • symmetri

    substantiv (ytre) samsvar mellom enkeltdeler, overensstemmelse i form mellom enheter som fremtrer slik at de kan oppfattes som et speilbilde av hverandre det at prosesser gjentar seg på sa...
  • traume

    substantiv fellesbetegnelse for alle kroppslige og mentale skader og belastninger som skyldes påvirkning utenfra, rystende opplevelse som virker skadelig på en person i lang tid ...
  • velutstyrt

    adjektiv vel, rikelig forsynt med utstyr, hjelpemidler, tilbehør, varer e.l., vel utstyrt med evner og forstand ...
  • sjelelig

    adjektiv som gjelder, er knyttet til sjelen, sjelelivet ...
  • utpine

    verb pine ut, svekket, avmagret, utslitt av kroppslige lidelser eller harde anstrengelser, sterkt pint, plaget, utnyttet hensynsløst og derved forringet sterkt i verdi utbytte, so...
  • vital

    adjektiv som er forbundet, har sammenheng med menneskenes (sjelden dyrenes) fysiske, kroppslige liv og natur (og er nødvendig for å leve), av grunnleggende, avgjørende bet...
  • biometrisk

    adjektiv som gjelder biometri, dvs. et vitenskapelig felt hvor man bruker statistiske metoder på biologiske problemer, som gjelder biometri, en metode til identifisering av mennesker ve...
  • kur

    substantiv systematisk behandling av sykdom over lengre tid (især ved hjelp av spesiell diett, fordelaktig klima e.l.), jf. kursted, brønnkur, medisin (især av alternativ kar...
  • middelalder

    substantiv periode (i europeisk historie) mellom det vestromerske rikes fall (før 500) og reformasjonen (ca. 1500), fellesbetegnelse for forhold, institusjoner, mennesker, tenkesett o.l. ...
  • styrke

    substantiv det å være fysisk sterk, evne til å motstå (hard) fysisk påkjenning, evne til å hevde seg, det å være (mentalt, moralsk) sterk, jf. ar...
  • marg

    substantiv mykt vev i det indre av knokler og i ryggraden, jf. benmarg, ryggmarg, kjerne, ensartet vev i midten av en stengel, stamme eller rot, indre del av et organ, når den er tydelig ...
  • kamp

    substantiv situasjon hvor to (eller flere) parter forsøker å overvinne hverandre med kroppslige krefter eller med våpen, sammenstøt, trefning mellom parter i krig jf. n...
  • merke

    verb sette merke på, ved synlige tegn vise sin skadelige virkning på gi nøye akt påfeste i minnet, bli var jf. NB, obs ...
  • sans

    substantiv det å føle, merke, evne(r) til å motta påvirkninger som gir fornemmelser av en bestemt art, lystene interesse, evne til å tenke rolig og klartfornuft ...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 47 av 47 totalt