Det Norske Akademis Ordbok

kroppslige

51 treff

  • somatikk

    substantiv del av medisinen som behandler kroppslige sykdommer ...
  • anomalitet

    substantiv uregelmessighet jf. abnormitet ...
  • kroppsøving

    substantiv (handling foretatt for å oppnå) styrking av kroppen og utvikling av kroppslige ferdigheter , skolefag som skal styrke kroppen og utvikle kroppslige ferdigheter ...
  • kroppsøvelse

    substantiv (handling foretatt for å oppnå) styrking av kroppen og utvikling av kroppslige ferdigheter jf. kroppsøving ...
  • manipulasjonsteknikk

    substantiv teknikk, fremgangsmåte benyttet under manipulasjon av kroppslige lidelser (især av massør eller kiropraktor) ...
  • kroppsløs

    adjektiv som er uten kropp, løsrevet fra det kroppslige abstrakt ...
  • autoerotikk

    substantiv adferd som springer ut av autoerotisme (seksuelt begjær rettet mot en selv) ...
  • biometri

    substantiv vitenskapelig felt hvor man bruker statistiske metoder på biologiske problemer, f.eks. i genetikk, evolusjonsteori, økologi eller antropologi (antropometri), metode til ...
  • slektsmerke

    substantiv (kroppslige eller mentale) egenskaper som nedarves i en slekt jf. merke ...
  • psykosomatikk

    substantiv del av medisinen som omhandler samspillet mellom psykiske og kroppslige funksjoner eller symptomer, særlig ved at psykiske faktorer antas å spille en rolle for utviklingen...
  • gytjebad

    substantiv bad i gytje, brukt ved revmatiske sykdommer ...
  • badeanstalt

    substantiv (offentlig) anlegg med bademuligheter jf. kuranstalt ...
  • ikke-verbal

    adjektiv som foregår uten bruk av ord, (talt eller skrevet) språk til forskjell fra verbal ...
  • panikklidelse

    substantiv psykisk lidelse kjennetegnet ved plutselige, hyppige og tilbakevendende angstanfall, ofte med hjertebank, skjelvinger, pustevansker og andre kroppslige symptomer jf. panikk og lidelse...
  • qualia

    substantiv kvalitative egenskaper ved erfaringer ...
  • konversjon

    substantiv omvendelse til en annen religion eller konfesjon, det at psykiske konflikter kommer til uttrykk i form av kroppslige symptomer, knyttet til dissosiativ lidelse, orddannelse ved ordk...
  • koordinasjonsevne

    substantiv evne til å få kroppens bevegelser til å virke sammen ...
  • mistilpassethet

    substantiv det å ikke eller i (altfor) svak grad ha tilpasset seg (personlig, sosialt, kulturelt) ...
  • vitalist

    substantiv tilhenger av vitalisme (en lære, filosofi som går ut på at alt organisk liv rommer en særlig livskraft som man ikke kan forklare ved hjelp av fysiske og kjemis...
  • kjennemerke

    substantiv kjennetegn ...
  • kuranstalt

    substantiv anlegg for medisinsk kur ...
  • fallogosentrisme

    substantiv struktur eller stil i tankegang, tale eller skrift (ofte ansett som typisk for tradisjonell vestlig filosofi, kultur eller litteratur) som blir dekonstruert for at man skal se hvordan...
  • stimming

    substantiv adferd som består i å gjenta bevegelser, lyder eller ord, typisk for personer med ADHD og autisme ...
  • inaktivitet

    substantiv det å være inaktiv, manglende kjemisk eller terapeutisk virkeevne hos et stoff, ofte fremkalt gjennom en bestemt prosess eller behandling ...
  • behovspyramide

    substantiv teori om menneskelig motivasjon, tenkt som en pyramide hvor fem motivasjonsfaktorer for menneskelig utfoldelse (nemlig kroppslige behov, trygghetsbehov, sosiale behov, selvaktelse og ...
  • sansning

    substantiv det å erfare, oppfatte gjennom sansene ...
  • premenstruell

    adjektiv som går forut for menstruasjonen ...
  • dematerialisere

    verb frigjøre fra materien eller det kroppslige jf. diskarnert ...
  • livsens

    adjektiv livets jf. f.eks. livsensbok, livsensgjerning, livsenskraft, livsenslyst, livsensånde ...
  • psykosomatisk

    adjektiv som gjelder samspillet mellom kropp og sjel, særlig ved at psykiske faktorer antas å spille en rolle for utviklingen av kroppslig (somatisk) sykdom ...
  • tilrede

    verb påføre kroppsskade ...
  • velskapt

    adjektiv normalt skapt (uten kroppslige, fysiske skavanker), velformetvel oppbygd og formet ...
  • velutrustet

    adjektiv vel, rikelig utrustet (med det nødvendige til et bestemt formål), jf. velrustet og velutstyrt, vel utrustet med evner og forstand ...
  • symmetri

    substantiv (ytre) samsvar mellom enkeltdeler, overensstemmelse i form mellom enheter som fremtrer slik at de kan oppfattes som et speilbilde av hverandre det at prosesser gjentar seg på sa...
  • sykehus

    substantiv institusjon som undersøker og behandler (alvorlig) syke ...
  • opprustning

    substantiv det å ruste(s) opp (militært), det å heve standarden (på noe)forbedring av kroppslige eller mentale egenskaper ...
  • traume

    substantiv fellesbetegnelse for alle kroppslige og mentale skader og belastninger som skyldes påvirkning utenfra, rystende opplevelse som virker skadelig på en person i lang tid ...
  • velutstyrt

    adjektiv vel, rikelig forsynt med utstyr, hjelpemidler, tilbehør, varer e.l., vel utstyrt med evner og forstand ...
  • sjelelig

    adjektiv som gjelder, er knyttet til sjelen, sjelelivet ...
  • utpine

    verb pine ut, svekket, avmagret, utslitt av kroppslige lidelser eller harde anstrengelser, sterkt pint, plaget, utnyttet hensynsløst og derved forringet sterkt i verdi utbytte, so...
  • biometrisk

    adjektiv som gjelder biometri, dvs. et vitenskapelig felt hvor man bruker statistiske metoder på biologiske problemer, som gjelder biometri, en metode til identifisering av mennesker ve...
  • vital

    adjektiv som er forbundet, har sammenheng med menneskenes (sjelden dyrenes) fysiske, kroppslige liv og natur (og er nødvendig for å leve), av grunnleggende, avgjørende bet...
  • kur

    substantiv systematisk behandling av sykdom over lengre tid (især ved hjelp av spesiell diett, fordelaktig klima e.l.), jf. kursted, brønnkur, medisin (især av alternativ kar...
  • middelalder

    substantiv periode (i europeisk historie) mellom det vestromerske rikes fall (før 500) og reformasjonen (ca. 1500), fellesbetegnelse for forhold, institusjoner, mennesker, tenkesett o.l. ...
  • samtidig

    adjektiv, adverb som finner sted på samme tid, faller sammen i tid, som hører til samme tid (som noen andre, noe annet), på samme tid ...
  • marg

    substantiv mykt vev i det indre av knokler og i ryggraden, jf. benmarg, ryggmarg, kjerne, ensartet vev i midten av en stengel, stamme eller rot, indre del av et organ, når den er tydelig ...
  • styrke

    substantiv det å være fysisk sterk, evne til å motstå (hard) fysisk påkjenning, evne til å hevde seg, det å være (mentalt, moralsk) sterk, jf. ar...
  • kamp

    substantiv situasjon hvor to (eller flere) parter forsøker å overvinne hverandre med kroppslige krefter eller med våpen, sammenstøt, trefning mellom parter i krig jf. n...
  • merke

    verb sette merke på, ved synlige tegn vise sin skadelige virkning på gi nøye akt påfeste i minnet, bli var jf. NB, obs ...
  • sans

    substantiv det å føle, merke, evne(r) til å motta påvirkninger som gir fornemmelser av en bestemt art, lystene interesse, evne til å tenke rolig og klartfornuft ...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...

Viser treff 1 til 51 av 51 totalt