kruditet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kruditeten, kruditeter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kruditeten
ubestemt form flertall
kruditeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krudite:´t]
ETYMOLOGI
fra fransk crudité, av latin cruditas (genitiv cruditatis), grunnbetydning '(matvare som
gir) dårlig fordøyelse', avledet av crudus 'rå'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
råhet
; råskap
2
foreldet
rå, ubehøvlet oppførsel e.l.
SITAT
-
komik, hvis kilde er allehaande kruditeter og uteerligheder