Det Norske Akademis Ordbok

kuene

68 treff

  • vinterføde

    substantiv føde om vinteren jf. vinterfôr ...
  • løsdriftfjøs

    substantiv fjøs hvor kuene kan gå løse (og ikke være tjoret fast eller stengt inne enkeltvis) ...
  • beitetrø

    substantiv kve, setertrø med beite ...
  • tilbakevinne

    verb vinne, få tilbake ...
  • dralte

    verb gå langsomt og slentrende ...
  • kaldfjøs

    substantiv uoppvarmet, uisolert fjøs ...
  • melkemengde

    substantiv mengde av melk (som produseres, konsumeres e.l.) ...
  • lavsesong

    substantiv sesong med lav aktivitet, omsetning til forskjell fra høysesong ...
  • stabbursklokke

    substantiv klokke (på stabbur) som brukes til å ringe (gårdens) folk inn til måltider ...
  • vele

    verb gå omkring uten mål og mening ...
  • melkespreng

    substantiv smerte i bryst eller jur som skyldes at de er fulle av melk jf. spreng ...
  • rome

    substantiv giftig, flerårig plante i romefamilien med sverdformede blad og en opprett klase av stjerneformede, innvendig gule, utvendig grønne blomster vitenskapelig navn Narthecium...
  • nekropsi

    substantiv obduksjon ...
  • tyvmelke

    verb melke (ku) ulovlig (for å stjele melken) ...
  • kveldsmelking

    substantiv melking som foregår om kvelden ...
  • seterku

    substantiv ku som er eller har vært på seterbeite ...
  • melkerobot

    substantiv automatisk melkeutstyr for storfe ...
  • havn

    substantiv (inngjerdet) beitemark, gressgang jf. hestehavn ...
  • beitegård

    substantiv gård som særlig driver beitebruk, (inngjerdet) gressmark for (mindre) beitende dyr ...
  • mjølke

    substantiv plante i slekten mjølke, jf. bergmjølke, dvergmjølke, krattmjølke, linmjølke, slekt i mjølkefamilien av flerårige urter med motsatte b...
  • avenans

    substantiv formening ...
  • fremfø

    verb fø, fôre (dyr) på bås over vinteren, som er fôret opp jf. fremfôre, oppfø ...
  • beiterett

    substantiv rett til å la buskapen sin beite i allmenning eller i en privat grunneiers utmark ...
  • haule

    verb skli ...
  • innsauset

    adjektiv som er tilsølt eller dekket (av noe) ...
  • havning

    substantiv det å havne, beite eller la (dyr) beite, havn ...
  • skalle

    verb med pannen (skallen) rette et støt mot, puffe til noe(n), heade ...
  • gullig

    adjektiv med en antydning av gul farge ...
  • lake

    substantiv sukker- eller saltoppløsning, ofte tilsatt krydder, som matvarer nedlegges i for konservering, jf. krydderlake, sildelake, saltlake, sukkerlake, saft som trekkes ut av kj&osla...
  • ruke

    substantiv dynge, haug (av høy, torv e.l.), (flat, rund) klatt av (dyre)ekskrementer jf. kuruke ...
  • kutorgsgutt

    substantiv (ung) mann som driver fe til kutorget, ubehøvlet, rå ung mann ...
  • vårslipp

    substantiv utslipping av husdyr om våren, tilbud med rikt vareutvalg om våren jf. plateslipp ...
  • handfare

    verb fare over, undersøke med hånden, hendene, jf. fingerfare, beføle ...
  • trollkatt

    substantiv katt som det følger trollskap med, dragdokke i katteham som skal stjele melk og matvarer jf. trollhare ...
  • slafse

    verb plaske, søle (i noe vått), smaske, smatte (særlig når man spiser)sluke (noe) grådig mens man smatter og puster ...
  • svanse

    verb svinge hit og dit (med halen), gå eller trippe, småløpe vimsende hit og hit (på en tilgjort, kokett måte), flytte, frakte med svans ...
  • bolk

    substantiv skillevegg eller planke mellom to rom, stykke, avdeling av de gamle norske lovbøker, (hoved)avsnitt tidsrom, (eldre) måleenhet for hampesnøre (ca. 48 favner, dvs...
  • budeie

    substantiv kvinne som har til arbeid å stelle kuene ...
  • drunte

    verb somle, utstøte en dempet og langtrukken lyd ...
  • hønsegård

    substantiv gård, inngjerding for høns, samling, lag, miljø av tåpelige, uforstandige mennesker jf. høns, hønsehode ...
  • akkompagnere

    verb ledsage (en stemme eller et instrument) med ett eller flere underordnede instrumenter eller én eller flere stemmer, jf. kompe, ledsage med lyd eller noe annet ...
  • avveksling

    substantiv veksling, variasjon ...
  • rangle

    verb rave, slentre, ture ...
  • bløte

    verb gjøre bløt, gjøre bløt ved å legge i vann e.l., mette stoff med vann eller væske som forberedelse til en senere prosess utsette seg for væ...
  • dypsindig

    adjektiv som tenker dypt (og klokt), jf. dyptenkt, som vitner om dyp (og klok) tenkning og dyp forståelse, som røper tenksomhet tankefull ...
  • krybbe

    substantiv fôrkasse (f.eks. for hest eller storfe i stall eller fjøs), beholder e.l., innrettet som soveplass for lite barn institusjon hvor barn (av fattige familier eller fattige,...
  • sanseløs

    adjektiv bevisstløs, som er fra sans og samling, ustyrlig ...
  • skrante

    verb ikke være helt frisk, bli svakere, dårligere jf. hangle, være i tilbakegang eller forfall ...
  • gjete

    verb vokte, passe (buskap) ute i marken, passe krøtter ute i marken, holde krøtteret unna ha nøye tilsyn med ...
  • ku

    substantiv voksent hunndyr av storfe etter at det har fått sin første kalv, fellesbetegnelse for (besetning eller flokk av) storfe, uavhengig av kjønn eller alder, slakt (kj&...
  • skjene

    verb fare av sted (for å rømme fra insekter eller kjøle seg ned), fare vilt, raskt av sted eller forbi gjøre en brå bevegelse (ut til siden), fly skjevt, f...
  • melke

    verb trekke melk ut av jur på (et dyr), trekke, klemme melk eller annen væske ut av, trekke (penger eller verdier) ut av (noe(n))(på en måte som blir oppfattet som ...
  • reke

    verb drive, følge (spor), gå drive, farte, renne (uten plan og mål eller til stadighet)drive (for strøm og vind, i sjø, elv, vann), være, ligge sleng...
  • styre

    substantiv håndtak til å styre med, håndtak, grep til å styre kjøretøy (især sykkel, motorsykkel), redskap med, ror ryggstø, lene på stol...
  • stange

    verb stikke (med stang, pinne e.l.), støte, dunke (mot noe), støte mot land støte, renne hodet eller hornene (mot noe), strides ved å støte hverandre med ...
  • bås

    substantiv avdelt rom for ku i et fjøs, avdelt område i større rom, f.eks. på restaurant, avlukke kategori, gruppe som man (uberettiget) henfører noen til, (n&a...
  • tue

    substantiv (liten) rund topp, forhøyning på marken, i jorden dekket av gress, torv, mose, gressgrodd, torvdekket jordklump over grav, liten forhøyning i terrenget hvor det vo...
  • salt

    substantiv fast, hvitt stoff som utvinnes fra sjøvann eller enkelte bergarter og som i renset form blir brukt bl.a. som smakstilsetning og konserveringsmiddel, kjemisk forbindelse bygget...
  • tåle

    verb (måtte) lide, utsettes for, resignert underkaste seg lidelse, prøvelse (uten å ta skade eller påvirkes uheldig) kunne utsettes for, gjennomgå, uten ster...
  • tråkke

    verb trampe, trå (gjentatte ganger), stampe med føttene, gå stampende jevne (til) eller presse sammen (særlig underlag, grunn) med føttene, knuse (druer) ve...
  • hete

    verb ha som (egen)navn, betegnes som (noe bestemt) det heter, som det heter, det heter (seg) at ___ ...
  • unna

    preposisjon, adverb bort, vekk fra nedre del av (noe), i samme retning som (vind, strøm e.l.), bort, vekk fra (sted, område, synsfelt), i (god) avstand borte fra, bort fra, utenom (slik at d...
  • natt

    substantiv del av døgnet da det hverken er demring eller lys, da det er mørkt, den tid av døgnet da solen er under horisonten, natur uten dagslys, den tid av døgnet d...
  • spill

    substantiv rask, urolig, skiftende bevegelse, veksling mellom farger eller lys og skygge jf. minespill, muskelspill, handling, uberegnelig, lunefull handling eller sammentreff av forhold, omsten...
  • viss

    adjektiv som er helt sikker (på) eller overbevist (om noe), motsatt uviss, som man kan ha fast og urokkelig tillit til, som man er eller føler seg sikker på å få...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • ren

    adjektiv ikke skitten, tilsmusset, flekkete e.l., ikke forurenset, som det ikke er skrevet, malt e.l. på, fri (for), som man ikke besmittes, blir uren av ublandet, raseren, som fremtrer ...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...

Viser treff 1 til 68 av 68 totalt